|
|
Mange overgrodde forhager ser sånn ut – men da uten roseblomstring. Noen fikk nok av alt det grønne og uforanderlige. Satte inn denne pimpinellifolierosa og lot den eksplodere midt i grønsken. Jeg vet ikke hvilken sort denne rosebusken er, men pimpinellifoliroser tåler både konkurransen fra røttene deres og skyggen som bartrærne kaster. De hvite rosene har nå den best tenkelige innramming og blir virkelig lagt merke til. Det går også an å sette busken i forkant og ramme inn det hele med Hosta, f.eks:
 Bladliljene (Hosta fortunei) er brukt her som eneste grønne innslag og er vel en av få planter som kan klare denne jobben helt på egenhånd. Ingen dum ide å forenkle grøntanlegget ut i det ekstreme. Hosta er en så sterk og samlet form at den kan brukes uten følge. Den illustrerer det første av tre viktige prinsipper for vellykket bruk av hageplanter – minimér, så langt det går. Hva er de to andre prinsippene, tro?
Bladverk kan også være så vakkert at du må undre deg over hva vitsen skal være med alle de glorete fargene. Forskjellige nyanser av grønt, hvite bladrander, forskjellige bladformer, grovt mot fint, lyse blad i kontrast mot en skyggefull krok – det er nok å spille på uten bruke hele paletten. Hosta er nærmest uunnværlig når vi skal boltre oss med bladplanter i skyggen. På bildet sees Hosta sieboldii, en av de beste sortene. Den hvite bladranda er naturlig for arten. Foran Hosta’en vokser som du ser en bregne. Jeg tror det er Adiantum pedatum. Fint om du retter på meg hvis jeg er på villstrå her.
 
Men det er bare positivt i dette tilfellet. Istedenfor busker har man plantet Hosta langs husveggen. Det ser langt frodigere ut enn de fleste busker ville gjort på dette tørre stedet. Antakelig var det billigere også, for få stauder er lettere å formere enn Hosta. Bare ta spaden og hogg opp rotstokken. Er det noen ende på de positive egenskapene til Hosta ( i dette tilfellet H. fortunei)? Nei, jeg må ta med at ugresset forsvinner der du planter Hosta. Og blomstringen? Den er langvarig, og mot den oransje veggen? En nobel effekt, vil jeg påstå. Men Hosta er likevel bladplante par excellence og det gjelder ikke minst den største og staseligste av dem, Hosta sieboldii. På bildet til venstre gjør den en vanskelig nordvegg frodig og grønn. I sørveggen ville den ikke blitt så frisk, for der ville den blitt brent av solskinnet.
..men ødeleggelsen skaper øyeblikk av stor skjønnhet. Nå som også denne sommeren brenner seg ut, lyser fargene fra vidunderlige levende vesener i skumringen, vesener som ikke sees verken før eller etter denne tida. De mumler sin hektiske, dødsmerkede poesi til oss i halvmørket, og så, plutselig, er det over.
Historikeren Peter Englund skriver om høstens estetikk og gulfargen i et interessant essay. Visste du at gult er den fargen som menneskene har brukt lengst? Jeg kommer i hug fargebruken i istidsmaleriene i grottene i Lascaux og Altamira. Gult og rødt går igjen, rett og slett fordi de likte disse fargene, skriver Englund.
|
|
