|
|
Jeg vet jeg har vist mange inngangspartier før, men her kommer det altså enda flere. For å repetere: Besøkende skal ledes mot døra og du sjøl skal ha et eller annet blikkfang, duft, farge, form, å glede deg over når du kommer hjem. Vi presenterer oss for verden med inngangspartiet og i Norge gjør vi det oftest med et kompromiss. Vi er ikke så glad i en stengt port, som de har det i det kontinentale Europa. Heller ikke er vi helt bekvemme med å ha det åpent og halvoffentlig, som de har det i forstads -Amerika.
Les også:
   …ihvertfall gjør det det med meg. Jeg syntes dette er en meget vellykket innkjøring til garasje og hus. Kreativitet og skaperglede lyser lang vei av det som man har fått til her. Bruken av krukker myker opp inntrykket og utelampene gjør inngangspartiet interessant om kvelden, også.
Les også:
 Det er faktisk lov å gjøre det slik som på bildet. I denne innkjørselen er det rette vinkler som gjelder. Derfor er det logisk at en putter inn firkanter av brostein for å bryte opp den store asfaltflata. Ellers er det flere fine detaljer her; Utsparinga rundt trestammen, Rullestein langs veggen, urnene i passende stil. Og framfor alt «tilfeldig» plassering av firkantene med brostein.
Les også:
 …eller til inngangspartiet er en god ide her hvor det er så mye stein og betong fra før av. Godt prinsipp, dette å skille mellom det halvoffentlige arealet ytterst og et mer privat område inne ved huset. Helt privat er det dog ikke; Det går fint an å få et glimt inn dit fra gata. Ønsker en å skjerme seg mer, kan murene forlenges litt og forskyves i forhold til hverandre slik at de ikke lenger står på linje. Det samme kan en oppnå ved å vinkle dem i forhold til hverandre. I grunnen er det merkelig at slike knep ikke blir brukt oftere. En slik liten ting kan utgjøre prikken over i’en som gjør en hage interessant.
Les også:
 - knip heller inn på antallet av forskjellige sorter du benytter i hagen. Er du som meg, er fristelsen stor til å plukke en av hver når du handler planter: -Den må jeg ha, og den og har de virkelig den som jeg har lett etter…. Fort gjort da å ende opp med en kakafoni av fargeflekker på tomta. Det er langt sikrere å satse på noen få pålitelige slag som de på bildet. Bjørkebladspirea, Rudbeckia, Geranium og Sibirlønn er det lite å utsette på og virkningen mot gata er rolig og distingvert. Du vet, det er med huset som med folk; Har du dårlige klær, legger folk merke til klærne – har du fine klær, legger de merke til deg. Så tenk litt på hvordan du presenterer huset ditt mot gata. Deretter kan du heller være littegranne gal på den sida som vender innover.
Les også:
 Slutten av april. Nye masser er tilført for belegningen
 Juni. Ny ligusterhekk er på plass Både husa og hagene i dette strøket trengte sårt en oppgradering. Etter sytti år bør en se på hva som kan gjøres for å bringe utearealene inn i vår tid. Inngangspartiet betyr mye for førsteinntrykket og her har ugraset bredd seg, brolegningen er nedkjørt og hekken forfallen. All grunn til å gå radikalt til verks med denne jobben. All masse under brolegningen ble gravd opp og fjernet. Duk og grus kom i stedet, slik at belegningen tåler kjøretrafikken. Den utlevde hekken ble fjernet og ny matjord tilført. Liguster var et naturlig valg av ny hekkplante i denne landsdelen (Klimasone 2). Liguster (Ligustrum vulgare) er en hekkplante som både er nøysom og som det går an å holde stramt klippet uten for mye bryderi.
Les også:
 …i denne innkjørselen. Men ei stripe i midten for gangtrafikken. Og grus på sidene for variasjonens skyld. Alt rammet inn av rader med storgatestein for å gi et ordentlig og renslig inntrykk. Variasjon i overflater er det ene store plusset ved denne innkjørselen. Det andre er den myke svingen i gangstien. Det skjermer inngangspartiet en smule, gjør strekningen mer innbydende å gå og gjør det klart at biler helst ikke skal kjøres helt fram til døra. Det er spennende, men de fleste (95%) hadde i denne situasjonen anlagt en snorrett vei fra gata mot inngangsdøra.
Les også:
 Frodig og innbydende, men samtidig blir skillet mellom halv-privat og helt privat markert med grinda. Dette er mye viktigere enn folk flest er klar over. Hvis alt flyter sammen, vet du aldri når du er for deg selv i hagen din og hvor de som kommer gående finner det naturlig å starte en prat med deg. Del heller utearealet opp i to soner, hvert til sitt bruk. Begge disse sonene trengs, for de oppfyller helt ulike behov hos oss. Med den plassen bilen krever er det naturlig å sette skillet mellom sonene ved overgangen mellom kjørearealet og hagen på innersida. Spesielt når det gjøres med en så vakker port som her.
Les også:
|
|
