Vintergrønt, stein og sviller foran huset

Noget bastant, får en si, men umåtelig populært i dag. På plussida setter vi at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og like fint om vinteren som om sommeren. Det holder i massevis for mange. Her er det i tillegg valgt en plante som ikke krever utskifting etter få år, slik som tuja, f.eks. Er det noe minus ved å ordne seg på denne måten? Tja, fordelene med hagen er samtidig ulempene: Årstidene går ubemerket forbi, det er det ene, og hva kan en egentlig gjøre i denne hagen? Eller er det en hage? Forbildene finner vi uten tvil i offentlige grøntanlegg. Det hviler definitivt ikke en kvinnes hånd over det som er laget i stand her. Maskulin estetikk dominerer fullstendig. Hva er feminin estetikk? Har denne hagen havnet i den ene veigrøfta, befinner  feminin estetikk seg i den andre veigrøfta med alle sine fargespill, hengeseljer og snurrepiperier. God hagedesign balanserer de to verdenene, maskulint og feminint, mot hverandre. I de mest vellykte hagene ser jeg at maskulint og feminint holder hverandre i sjakk i evig omfavning.

Les også:

torsdag 22. juli | Stikkord: , , , | En kommentar

Hageport som forteller noe

Hageport…. men hva? Litt billig, kanskje, å si at hageporten trolig minner om hageeieren. I et eldre villaområde er tomtene store og folk har blitt enige om å unngå for mye gjerder og hekker langs grensene. Det skal være åpent og mange store furuer er bevart. Naturpreg. Men behovet for å skjerme seg, markere skillet mellom halvoffentlig og privat blir til denne bastante muren og porten. Inntrykket blir solid, strengt og tungt. Gedigent. Etter 1995 har nok dette formspråket stort sett blitt erstattet av lettere materialer som gir det hele mer feminint preg. Men plantene som er brukt er fortsatt populære selv om de ikke lenger rår grunnen alene.

Les også:

tirsdag 24. november | Stikkord: , , | Skriv en kommentar