Mur med lav hekk

..er en klassiker i nesten enhver sammenheng. Selv om akkurat disse steinene er “ut” nå syns jeg det er en pen mur. Det er en tørrmur, ser vi, så det er grunn til å lure på om den vil bli stående når jordtrykket og telen har sagt sitt. Men ligusterhekken og den røde muren er i alle fall en pen kombinasjon. Når en planter bak en mur på denne måten er det viktig å gi hekkplantene nok plass både over og under bakken. Bak hekken skimter vi en vanlig hagebusk, Cornus alba ‘Elegantissima’. Den lever litt bortgjemt i de fleste hager, men fortjener en plass forrest på scenen. Dette er en busk som kan formes til et lite tre med noen få hovedgreiner. Bruk den ved sitteplassen mot en bakgrunn av mørke vintergrønne, f.eks. For de som liker spennende bladfarger og -mønstere (og jeg er en av dem) er kornellen et sikkert kort i norsk klima.

Les også:

Vakkert lite tre for små hager

Men den blir lite brukt, vårkornellen (Cornus mas). Det er forlengst i blomst nå, treet, som kalles körsbärskornell på svensk og som engelsktalende kaller “Cornelian Cherry”. Så gode som bestøvingsforholda er i år blir det nok en god høst  av “kirsebær”. Botanisk er det jo ikke kirsebær, men hvilken rolle spiller det?

Vårkornell er en middelhavsplante og derfor tilpasset tørre og karrige forhold. Den elsker sol og har nok mer på lager enn den inneklemte planten som jeg tok bilde av. Både formen og blomstringen kan nok bli bedre enn dette. Hos oss er den for det meste buskformet og må hjelpes litt på traven for å anta treform. Men da har en også et nydelig lite tre ved sitteplassen, f.eks. Etter blomstringen (du kan drive kvister fra januar av) er bladverket utsøkt vakkert. Bærene (dvs. steinfruktene) er store og røde i september-oktober og så kommer den gule høstfargen.

Les også:

Direktørboligen – plantene

Lista over planter jeg brukte i denne hagen ble lang. I tillegg til slike planter du kan se overalt, plantet jeg – i sone 3:

Trompettre – Catalpa bignonoides, store, tropisk utseende blomsterstander om ettersommeren. Et lite tre med flat krone som en stor parasoll. Men klarer det seg, tro?

Gulved - Cladrastis lutea, et lite tre i erteblomstfamilien som har klaser av hvite blomster på forsommeren

Koreakornell - Cornus kousa ‘China Girl’, mer hardfør enn arten.

Blomsterkornell – Cornus florida x nuttallii ‘Eddie´s White Wonder’, hybriden sies å være enda vakrere enn foreldreartene. Blomsterkornell skal være mindre hardfør enn Cornus kousa, så jeg er spent på om den klarer seg.

Koreakornell - Cornus kousa ‘Satomi’, har mørkrosa blomster, i motsetning til ‘China Girl’ som har hvite.

Femhornsbeinved - Euonymus cornutus var. quinquecornutus, ingenting i en hage ligner på denne. Fruktene er sjeldent dekorative (fem horn) og bladverk og vokseform utsøkt.

Japanvalnøtt - Juglans sieboldiana, vel det nærmeste vi kommer en palme her hos oss. Gleder meg til å smake nøttene.

Japankrossved - Viburnum plicatum ‘Watanabe’, sirlig liten busk som blomstrer vår, sommer og høst. Viburnum plicatum er ikke akkurat noe anonymt og rotete kjerr, den er bygd opp som en skulptur. 

Virginiahegg - Prunus virginiana ‘Schubert’, heggen som alltid “blomstrer”. De nye bladene er grønne når de spretter, men blir snart røde, uansett årstid. 

Julianesyrin - Syringa julianae ‘Inge’, her har syrinforedlerne feiret en ny triumf. En forfinet, småvokst syrin som har alt en syrin skal ha. Hører til i samme gruppe som vår velkjente Syringa meyerii ‘Palibin’.

Syringa x tribrida ‘Josee’, her er tre arter involvert: Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii. Det beste fra alle tre er lagt inn i ‘Josee’. Blant annet har den arvet S. microphyllas tendens til å blomstre litt vår, sommer og høst, men i forsterket grad.

Neste innlegg: Direktørboligen – det store bildet

Les også: