Bloggurat

The prince of lilacdom

Altså «Syrinenes konge» var fader John Fialas betegnelse på syrinen som E.H. Wilson fant i Hupeh i Kina i 1901. Wilson skriver om den i Aristocrats of the Garden: «The most distinct of all lilacs is the new S. reflexa with narrow or broad flower clusters from nine to twelve inches long(…) sometimes hanging downward like the inflorescence of the Wisteria«. Han beskriver blomsterfargen som dyp, klar rød som blir blekrosa mot slutten av blomstringen. Wilson samlet Syringa reflexa påny i 1907 på andre lokaliteter; både blekrøde og rosa blomstrende eksemplarer ble funnet. Variasjonen i blomsterfarge og i størrelsen på blomsterklasen var stor. Frø ble sådd og busken ble budt fram for salg første gang i 1917. Når den kom til Norge vet jeg ikke, men ikke så mange årene etterpå, vil jeg tro. Alle nikkesyrinene i Norge er neppe genetisk identiske. Jeg vil si at variasjon i prydverdi mellom nikkesyrinene en kan få kjøpt er stor. Det fins busker som skiller seg ut som superbe prydbusker, dette eksemplaret er virkelig «The prince of lilacdom».

Les også:

Sene syriner

Syriner som ungarnsyrin og nikkesyrin er velkjente i hagen, selv om de også kunne brukes mer. Disse syrinene er ypperlige hagebusker som blomstrer noen uker etter vanlig syrin. Det er mange arter og nesten alle kommer fra Kina. Men hybridene mellom dem er enda finere, med rikere og finere blomstring. En av de beste er Syringa x swegiflexa, som er hybriden mellom nikkesyrin og S. sweginzowii. Det eneste eksemplaret (?) i landet stod i Halden, og jeg har et par skrale bilder av dem. En rosa kaskade i blomstringstida. Den overhengende blomsterklasen har den arvet fra nikkesyrin og størrelsen på blomsterstanden og duften fra S. sweginzowii. I den moderne hagen trenger vi små trær og disse syrinene kan lett stammes opp.Like etter at jeg tok bildene fjernet eieren buskene, men jeg hadde heldigvis alt tatt stiklinger. Venter de første blomstene i år!  

Les også: