|
|
 Baldersnäs er en herregård ved Laxsjön i Dalsland. Ben brukes i dag som gårdsbruk, museum, sted for messer og utstillinger, restaurant, gjestgiveri og park. Parken inneholder mange fine trær og busker, men er idag ikke like velholdt som før. Det ser en når en kommer på nært hold av bed og busker, f.eks. som restaurantgjest. Ugraset er i ferd med å ta overhånd. Forklaringa kan være at det meste som forgår på Baldersnäs, skjer i vinterhalvåret. Men fortsatt kan en glede seg over den vakre alleen som leder mot hovedbygningen og pergolaen/ruinen med tilhørende urtegård. Og plutselig, når en spaserer rundt i parken, står en overfor vakre magnoliatrær og et prakteksemplar av et tulipantre.
 Urtegården  Urtegården  Inne i pergolaen  Pergolaen  Tulipantreet   
Les også:
Selv om pergolaen aldri har slått an for alvor i Norge, gir den en ny dimensjon til hagene våre, også. Pergolaer går i høyden, og kurerer den kjedelige flatheten i ellers fine hager. Pergolaer er også fine overganger mellom hagens forskjellige rom. Pergolaen gir også gode dyrkingsmuligheter for slyngplanter, både prydvekster og matnyttige. Forestill deg å gå gjennom en gang av silt solskinn, under kaprifol og vinranker. Pergolaen kan stå fritt i hagen og som sagt gi hagen en utvidelse i høyden som du kanskje behøver på ei lita tomt. Eller den kan settes opp langs en husvegg og føye huset og hagen sammen på en elegant måte. Mot murveggen du ser på fotografiet under har jeg prosjektert en slik ensidig pergola. Foreløpig må du nøye deg med å se et datagrafikkbilde, men jeg vil seinere vise hvordan dette har blitt i virkeligheten. 
Les også:
 Alt i den lille, men utsøkte hagen ved Läckö slott grupperer seg rundt denne fenomenale pergolaen. Alle slags nytte- og prydplanter blir det plass til opp på pergolaen. Hagen blir i det hele tatt mye større av å bygges i høyden såvel som å bre seg utover bakken. Og snakk om å lage en virkelig akse gjennom det avlange hagerommet. Dette er rett og slett god og tydelig formgiving.
Les også:
 
Det hadde vært noe, det. Høyeste mote i landskapshagene på syttenhundretallet, da de til og med bygde sine egne ruiner. Et tempel eller lystslott i edelt forfall passet inn i det arkadiske landskapet de formet. Men da jeg kom nærmere, så jeg at dette overhode ikke var noen ruin. Det var en steinpergola og den hører til i en senere stilperiode (riktignok med inspirasjon fra klosterhagene). Hadde jeg kommet noen måneder tidligere hadde pergolaen vært omslynget av kaprifolium, humle og klematis. Og det hadde vært mange dufter og farger å glede seg over; Pergolaen er en del av et større anlegg med urter, stauder og sjeldne trær. Den kan besees på Baldersnäs herregård i Dalsland i Sverige. Julemarkedet på Baldernäs er berømt og foregår nå. Bare en time fra grensa!
Les også:
       Läckö slott ligger ved Vänern i Sverige og er bygd på 1600-tallet. Jeg besøkte slottet første gang i 1973 og det var imponerende å se den kolossale siluetten vokse og vokse på veien utover fra Lidköping. Siden den gang er alt «tilrettelagt» for turistene, som det heter så vakkert. Men på plussida setter vi opp den fine slottshagen som designeren Simon Irvine fikk anlagt for noen få år siden. Det er en kompakt hage som bare er tilgjengelig innefra borggården. Plassen er utnyttet hundre prosent til pryd- og nytteplanter. I bergskråningene vokser kongslys og sporeblomst (Centranthus) og annet som elsker sol og varme. En lang pergola dominerer midten av hagen. Her vokser bønner, blomstererter og mye annet. Noe annet du legger merke til er de pyramideformete, frittstående spalierene i rødlakkert tre.
Noe å tenke på til villahagen din?
Inne på slottet er alt bevart slik det var i gamle dager – pluss litt utstillinger, guiding og servering. På storsalen henger malerier som viser slagscener fra tredveårskrigen – slag som hadde gjort slottsherren rik. Bak de heroiske tablåene aner vi en annen virkelighet av blod, skrekk og lemlestede menneskekropper. Jeg faller i tanker over hvilken diabolsk alkymi som kan gjøre redslene om til rede penger. Et av bildene viser slaget ved Wittstock i 1635. Om dette slaget skriver et øyenvitne: «Jorden vars vana det är att övertäcka de döda, var på denna plats själv övertäckt med döda. Där låg huvuden, som hadde förlorat sina naturliga ägare, men också kroppar som hadde förlorat sina huvuden; på somliga kroppar flöt tarmarna ut – en fruktansvärd og vidrig syn; på andra var huvudet krossad så att hjärnan hadde runnit ut. Där såg man hur de dödade var berövade sitt eget blod og hur de levande var överskjöljda med andras. Där låg avskjutna armar, vars fingrar ännu rörde sig, som de åter ville vara med i slaktandet; i gengäld såg man karlar som tog till flykten fastän de inte hade utgjutit en enda droppe blod. Där låg avhuggna lår, som var ännu tyngre än förut, trots att de befriats från kroppens tyngd. Där såg man stympade soldater bönfalla om nådestöten, fastän de var redan nära den vissa döden. I gengäld såg man andra, som bad om nåd og förskoning. Summa summarum: det var ingenting annat än en eländig, ömklig syn.»
Les også:
|
|
Baldersnäs er en herregård ved Laxsjön i Dalsland. Ben brukes i dag som gårdsbruk, museum, sted for messer og utstillinger, restaurant, gjestgiveri og park. Parken inneholder mange fine trær og busker, men er idag ikke like velholdt som før. Det ser en når en kommer på nært hold av bed og busker, f.eks. som restaurantgjest. Ugraset er i ferd med å ta overhånd. Forklaringa kan være at det meste som forgår på Baldersnäs, skjer i vinterhalvåret. Men fortsatt kan en glede seg over den vakre alleen som leder mot hovedbygningen og pergolaen/ruinen med tilhørende urtegård. Og plutselig, når en spaserer rundt i parken, står en overfor vakre magnoliatrær og et prakteksemplar av et tulipantre.
