Bloggurat

Rhododendronhagen ved Iddefjorden

Klöva – eller Al Farouz (paradiset), kaller Bengt Carlsson hagen som ligger en svømmetur og en spasertur unna Norge. Skjønt tjue dekar er kanskje for mye til at det kan kalles hage. Det er 750 forskjellige planteslag spredd utover i skogsterrenget. Mest er det i «klöva» mellom to åsrygger i skogen. Denne landskapsformasjonen hag gitt navn til stedet. Hvert år øker Bengt antallet planter og tar i bruk nye deler av barskogen til sitt Rhododendronparadis. Han bestiller frø og produserer for det meste Rhododendroner sjøl. Mye har han også tatt med seg fra Yunnan-provinsen i Kina. Nå anlegger han derfor en egen Yunnan-avdeling av hagen. Såklart vil jeg bidra med Syringa yunnanensis til dette meget vakre skogspartiet som vil oppstå her. Av alle artene Bengt nevnte merket jeg meg Rh. taliense, Rh. tsariense og Rh. bureavii. Dette var meget vakre bladplanter i slutten av juni. Hybridisering har Bengt også greie på og det var mange intessante rhodohybrider i skogen hans. I tillegg hadde han plantet mange av Rhododendronenes følgesvenner, så som Kalmia. Det var også en hel del sjeldne trær; Phellodendron, Prunus-arter, Stewartia (3 arter uten vinterskade og fin blomstring, og selfølgelig Magnolia til den store gullmedalje. I det hele tatt en imponerende samling og estetisk tiltalende, dertil.

Les også:

Dette er en hardfør Rhododendron!

… og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -»Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!

Les også:

Plant masse Rhododendron

Slik som her i et offentlig anlegg – Frognerparken. Det er bare brukt noen få planteslag. Rhododendron dominerer, er det ‘Cunningham’s White’, tro? For å piffe opp en planting som ellers hadde blitt ensformig har en plantet ett eksemplar av Glattsøtmispel (Amelanchier laevis). Denne busken er det ikke første gang jeg omtaler og jeg finner fortsatt bare fordeler med den. Derimot har jeg til gode å finne den i hagesentre på Østlandet.

Rhododendronplantingen framhever Amelanchier-blomstringen den 4.mai i år. Noen dager etter at jeg tok disse bildene er det vel Søtmispelen som gjør Rhododendronen den samme tjenesten.

 

Les også:

Rhododendron-tre

Slik går det også an å forme en rhododendron. Rhododendron tåler generelt skjæring mye bedre enn folk er klar over. For å gjøre et «tre» av en av de større, hardføre sortene fjerner du alle lavtvoksende og svake greiner, slik at du står igjen med 3-6 hovedgreiner som vokser oppad. Du bør begynne denne prosessen når planten er liten og følge opp de første årene. Om en oppstammet rhododendron er finere enn en som har greiner og bladverk helt ned til bakken må du sjøl avgjøre. Men treformen gjør rhododendron lettere å bruke der plassen er begrenset, ved en uteplass eller i et staudebed, for eksempel.

Les også:

Azalia er rhododendron med sterke farger

Og Rhododendron er egentlig «bare» forvokst lyng. Uten at det sier så mye om disse vidunderlige hageplantene. Azaliablomstene befinner seg i en annen fargeskala enn rhododendroner flest. Skarpere, mer klarrødt, oransje og gult. Mange ser ikke ser helt poenget med Rhododendron som ikke er vintergrønne. Prøv da å se azaliaene som hagebusker og bare det. Du må innrømme at det er få – om noen – andre prydbusker som kan matche dette:Denne samlinga vanlige hageazaliaer er blomsterrike, har en kompakt form og høstfarge. De gule og oransje sortene dufter. Men beveger du deg bort fra sortene og over til artene, blir det virkelig interessant. At ikke gullazaliaen (Rhododendron luteum) blir mer brukt på naturtomter er en skandale. Ingen annen hagebusk passer bedre i et skogsmiljø, dufter sterkere og blomstrer rikere. Noe for hyttetomta? Og det er bare begynnelsen; Rhododendron schlippenbachii er kanskje den vakreste hageplante som fins (skjønt jeg er troende til å si det samme om andre).

Les også:

Rhododendron er vakre busker som kan dyrkes i enhver hage


Rhododendron luteum (azalia)

'Scintillation'

Pieris som markdekker under oppstammet Rhododendron

Mini-viftelønn foran Rhododendron

Pieris hører hjemme i rhododendronbedet

'Hackmanns Feuerschein'

Du trenger ikke å anlegge noe surjordsbed for å dyrke rhododendron i hagen din. Du må bare velge riktig sort rhododendron. Men hvilke sorter er det som ikke er så nøye på jorda? En pekepinn får du under Rhododendronavsnittet i sortslista fra denne planteskolen. I plantelista du får opp når du klikker, blar du opp og ser på hvilke sorter som har «inkarho» ved navnet. Det er de kalktolerante slaga. En tommelfingerregel tilsier at det er Rhododendron catawbiense-sortene som er minst kresne av seg. Men det er også andre rhododendron-sorter som har små krav. ‘Cunningham’s White’, for eksempel, er vel den mest nøysomme rhododendronen vi har. Her er ei liste over spesielt hardføre og nøysomme rhododendroner. Jeg begrenser meg til de storvokste sortene:

‘Catawbiense Album’      ‘Nova Zembla’       ‘English Roseum’       ‘Haaga’

‘Helsinki University’        ‘PJ Mezitt’        ‘PJ Mezitt Elite’         ‘PMA Tigerstedt’

‘Roseum Elegans’           ‘Borsault’        ‘Jacksonii’                ‘Scintillation’

‘Brigitte’                       ‘Catawbiense Grandiflorum’             ‘Cunningham’s White’

Les også:

Rhododendron på skogstomt

Det går an på Østlandet også. Gir du rhododendronene skogsjord og litt skygge kan resultatet bli like godt som på bildene over. Det er bare brukt gammeldagse sorter av storvokste catawbienser og azaliaer. Vi legger spesielt merke til gullazalia – Rhododendron luteum som kontrast mot fiolett og lilla. Duften fra gullazaliaen fyller dessuten i et par uker dette furuskogholtet. Det er storvokste arter og kultivarer som høver i skogsmiljøet. I denne skogen er det flere planter som har nådd fem meters høyde. Yakushimanum-sorter og dvergrhododendroner blir for små i dette selskapet. Men i stedet for å rydde det som fins av lyng og bregner på tomta di, hvorfor ikke spe på med noen hardføre rhododendroner? Når alt kommer til alt er jo Rhododendroner bare forvokst lyng.

Les også:

Rhododendron og bregner

Har de ikke litt av det samme preget? Strutsvengen finner vi i på leirete, fet jord ved bekker. Hadde vi hatt vill rhododendron i Norge var det kanskje slike steder de hadde likt seg. Strutsvengen er forresten ikke kresen. Inne ved husveggen, nordvendt og tørt, klarer den å holde rosestorkenebben stangen. Verre var det med Rhododendronsortene ‘Brigitte’ og ‘Scintillation’ . Etter at de ble smadret av et takras så det nesten ut som de skulle bukke under, men dengang ei, nå er de på gang igjen. Liker du ikke kontrasten mellom det grønne teppet av bregner og storkenebb og de sprakende fargene?

Les også: