|
|
Mer enn tusen Rhododendron- og azaliabusker, et hopetall andre interessante surjordsplanter, Magnolia, sjeldne lønner og masse Hortensia. Det er noe av det du kan se i Strømstads grønne oase, bare noen minutters gange fra sentrum. Strömsdalen er en tjue mål stor «Woodland»-park mellom to bergrygger som går sørvest-nordøst mellom Karlavägen og Strömsvattnet. Fallet er mot nordøst. Det var i 2007 at politikerne sa ja til Rhodo-mannen Bengt Carlssons forslag om å anlegge en Rhododendronpark i en bekkedal som hadde blitt liggende ubebygd nesten midt i byen. Beplantningen ble gjennomført deretter. Bengt har forklart at noe av hensikten var å prøve ut hva som kan klare seg i hagene i Nordre Båhuslen. Det fikk man gjort til fulle, for det kom to harde vintre på rappen, 2009/10 og 2010/11. Status etter disse påkjenningene var at en del sorter så noe medtatt ut, men at det aller meste var i live. Etter den mer normale vinteren 2011/12 var parken tilbake på sporet. Selv om mange år vil gå før beplantningen når full utvikling, gjør parken likevel et ferdiggått inntrykk. Alle de store trærne hadde jo naturen sørget for at var på plass. Alle steinarbeidene, stiene og bekken gjør også mye av seg. Bekken ender i en dam som er gravd ut nederst i dalen, komplett med sumpplanter og japansk bro:
Strömstad har startet opp med en aldri så liten hagefestival i midten av mai i parken. Foredrag av kjente hageeksperter, planteloppemarked etc. Håper det blir en tradisjon! Det har også blitt avholdt vandringer i parken under ledelse av Bengt Carlsson. Carlsson eier den kjente Rhododendronhagen og planteskolen «Klöva» et par mil unna. Rhododendronene han har introdusert fra Sørvest-Kina har blitt plantet i «Klöva» og de beste av dem har deretter fått sin plass i Strömsdalen. Dessverre er ikke etiketteringa i Strömsdalen den beste, men her er ei liste over arter som Bengt Carlsson har plantet:
Rart å tenke på at et slikt prosjekt som Strömsdalen er utenfor rekkevidde for byene på norsk side av grensen. Er det pengene eller er det viljen og fantasien det skorter på?
 Rhododendron på en mur Utvalget er stort og du finner alltids en sort som er passe stor har den riktig form og blomsterfarge. I staudebedet høver det bedre med Rhododendron enn med «nålebusker». Mindre bartrær blir glisne og gule på den siden som blir skygget av staudene. Slik er det ikke med Rhododendron. Og et vintergrønt innslag gjør seg i de fleste stauderabatter. Azaliaer er mer avhengig av sol. Enten kan du sette dem i forkant av bedet eller du kan lage et minitre av azaliaen. Da har du en «etasje» over staudene som gjør plantingen din atskillig mer interessant.
Både Azalia og Rhododendron har rotsystemer som ikke ødelegger murer. Klarer du å sørge for nok fuktighet i jorda klarer de seg godt bak murer med jordfylling i bakkant.
 Azalia i forkant av staudene
En soldag i mai, full blomstring på Rhododendronene i «Botan». Kan det bli bedre? Denne maidagen i Gøteborg nådde blomstringen sitt høydepunkt, og jeg var vitne til gallaforestillingen som heter «Kinas og Japans Rhododendroner». Med interessante biroller fra USA, Europa og Sør-Amerika. Det fine med en hage som «Botan» er at plantene ikke er en frimerkesamling, men at de fungerer i en større landskapssammenheng. I tillegg til botanikken får vi også landskapsarkitekturen, med andre ord.
 Fra demonstrasjonshagen Nytt emne begynner her: Hagesentre og planteskoler. Jeg har nemlig brygget på en idé: Hvorfor ikke skrive om hagesentre, planteskoler eller plantesentre som jeg er innom? Betegnelsene kan variere, men står stort sett for det samme; Bedrifter som selger hageplanter til vanlige hageeiere. Som mange hageinteresserte har jeg nemlig vondt for ganske enkelt bare å kjøre forbi et hagesenter. Neida, jeg må inn og kikke. Noen ganger tar jeg til og med lange omveier for å besøke et ukjent hagesenter. Og som oftest kommer jeg ut fra butikken med en eller annen plante jeg ikke visste at jeg behøvde. Inntrykket jeg sitter igjen med er forskjellig. Hagesenterbransjen sover på mange måter en tornerosesøvn, uberørt av et samfunn der kaos truer på alle kanter. Men søvnen er kanskje ikke like dyp som tidligere. Mine inntrykk av hagesentrene er det jeg vil skrive om – og blande i litt forbrukeropplysning, da. Dertil har jeg jo en glimrende unnskyldning for å offentliggjøre bildene mine.
Foss hagesenter i Røyken er et hagesenter preget av fagkunnskap, en hyggelig atmosfære og en fenomenal demonstrasjonshage. At ikke flere hagesentere viser hvordan salgsplantene kan brukes i en hage og hvordan de tar seg ut som utvokst er jo litt av en gåte. Men Foss hagesenter har formgitt en hage som er verdt et besøk sjøl om du ikke har planer om å kjøpe noe. Gjennomgangstemaet i hagen er Rhododendron og andre surjordsplanter. Det er også der sortimentet i plantesalget har sin styrke. Vakre kombinasjoner av planter og kontraster mellom planter er det bare å gå og fråtse i. Men i demonstrasjonshagen, som er anlagt rundt og mellom husa på gården, er det også mange fine steinskulpturer og tilmed en ekte pagode fra Japan. Ikke rart at Buddha dukker opp i bedene! Blir du inspirert, er det steinskulpturer til salgs i butikken. Jo, dette er et hagesenter jeg gjerne besøker igjen. Noen minuser? Prisene er hakket stivere enn i Østfold. Plantesortimentet er ikke oppsiktsvekkende, neppe mer enn en bør vente av et såpass stort hagesenter.
 Rhododendron orbiculare
….er en stor busk fra Vest-Kina. Den har en avrundet, kompakt form og nesten runde blad. Blomstene er som rosa klokker, hengende i kaskader på greinene og på de beste eksemplarene er det masser av dem i mai. Men også etter blomstringen er buskformen og bladverket slik at Rhododendron orbiculare har stor prydverdi. De runde bladene er et meget vakkert og spesielt trekk ved busken. Det er stor uenighet i litteraturen om størrelse og hardførhet til denne Rhododendronen. For eksempel setter Rehder den i amerikansk sone VII (svarer til norsk sone 2, minst) og enkelte andre forfattere mener den ikke blir mer enn 1m høy. Jeg velger å holde meg til buskene jeg så i Gøteborgs botaniske hage i vår og som var blant de store stjernene i hagen på det tidspunktet. De største buskene var godt over to meter høye uten det var ikke tegn til vinterskade.
 
  Det har jeg ønsket meg lenge og nå står det der etter flere uker med arbeid innimellom alt annet som må gjøres. Nå har jeg som du ser puttet inn noen av de fineste hageplantene som vi kan dyrke og som jeg har vært forhindret fra å plante tidligere. For en ting er å samle sjeldne planter, noe annet er å by dem ideelle betingelser. Her er listen over det jeg har plantet:
Europahasselurt Asarum europaeum Breihosta Hosta fortunei
Alpeasters Aster alpinum Dogghosta Hosta sieboldiana
Bjønnkam Blechnum spicant Konvallbusk Clethra alnifolia
Kinasøte Gentiana sino-ornata Klokketrolllyng Enkianthus campanulatus
Smallungeurt Pulmonaria angustifolia Hortensia ‘Blue Bird’ Hydrangea serrata cv.
Moskuskattost Malva moschata Korea-asalia Rhododendron schlippenbachii
Trebladgillenia Gillenia trifoliata Asalia ‘Fridoline’ Rhododendron cv.
Rhododendron pachytrichum x fulgens Rhododendron rex x bureawii
Bredkalmia Kalmia latifolia Skyggesildre Saxifraga urbinum
Blå valmuesøster Meconopsis betonicifolia Forglemmegeisøster Brunnera macrophylla
Storveronica Veronica longifolia
Jeg hadde tenkt å lage bedet med en kant av torvblokker, men prisen på blokkene var ganske enkelt for høy. 179,- pr. stk. for ca. 40cm lange blokker syntes jeg var i overkant. Så jeg har bakset kampesteiner hjem fra skogen og bygd opp kanten med dem. Så har jeg lagt en fiberduk i bunnen av bedet for å unngå at telen skal blande sammen undergrunnsjorda og jorda i bedet. Jordblandingen jeg fylte på var: Naturtorv i 160l pakninger, skarp, grov sand og grus fra nedlagte grustak (tungt) og tilslutt P-jord i 80l sekker. Alt spadd godt sammen og vannet, slik at torva kan svelle. Noen centimeter rein grus i bunnen. Jeg antar at pH på jordblandingen ligger på 5-5,5. Den største fornøyelsen var naturligvis å plassere vekstene (Syrinen var der fra før). Tanken er at Enkianthus campanulatus (Klokketrollyng på norsk) skal bli sentralpunktet i bedet som et minitre med greinene i etasjer. De andre buskene er så drabanter rundt Enkianthus. Asarum og de andre bunndekkerne dekker jorda under busken. I forkant (Det er nordsida) på bedet har jeg plassert noen gode blomstrende stauder som f.eks. Kinasøte og Alpeasters. I bakgrunnen av bedet plantet jeg Hostaer som skal danne en grønn bakgrunn og som ikke bryr seg om at snøen raser fra garasjetaket.
 Bedet sett ovenfra  Fra øst  Fra nordvest  ..nærmere….  Fra nord
Rhododendronsamlere samler på arter og ikke de tivoliaktige, storblomstrete kultivarene som vanlige folk synes er så fine. Men jeg er ingen samler, så med få unntak er det kultivarenes voldsomme fargekaskader jeg kommer til å plante i mitt bitte lille surjordsbed. På begrenset plass er det ikke rom for en-av-hvert. Jeg må velge – eller rettere sagt velge bort – på grusomt vis. Derfor ønsker jeg å hengi meg til en orgie i store og fargesterke blomster og snu ryggen til det forsagte og antydete i naturartene.
Et soleklart valg når du bare har plass til noen få Rhododendroner er den storblomstrete kultivaren ‘Furnival’s Daughter’. Det går i hvitt og rosa og blomstene er ti centimeter i diameter. Sjelden farge på en Rhododendron og både den og mengden av blomster slår deg nærmest i bakken.
Jeg tar en sjanse når jeg velger ‘Furnival’s Daughter’. Hardførheten er omstridd, men til og med min danske bok mener at skjønnheten bare trives under beskyttede forhold. Planteskolene i Norge og Sverige setter sorten i sone 3 eller 4. Størrelsen er det også uenighet om. Noen sier 0,8-1,0m, andre noe mer.
…som er høyt elsket, men som vi ikke riktig vet hva vi skal bruke til i hagen. Det aller vanligste er å plante én Rhododendron for seg sjøl midt ute på plenen. Men Rhododendron er busker med en klar og tydelig form som du skal bruke arkitektonisk, ikke slenge tilfeldig ut på plenen. Skal de stå for seg sjøl bør du velge en plassering som gir Rhodendronen en hovedrolle i hagen. En solitær Rhododendron skal markere et spesielt punkt, brennpunktet for interesse i anlegget ditt. Men best trives de flere sammen under forhold som er lagt til rette spesielt for dem. Godt drenert , luftig jord som er en tanke sur, lett skygge, fuktighet. En regel sier at det beste selskapet for en Rhododendron er en annen Rhododendron. Ute på plenen bruker sjøl de vanlige storvokste sortene lang tid på å komme i gang med å vokse. Men det sier litt om hvor tøff Rh. catawbiense ‘Grandiflorum’ er at det faktisk blir en staselig busk av den tilslutt likevel. To meter høy blir den i trass i vind, tett jord og sterk konkurranse fra gressplenen. Og det er flere i denne klassen: ‘Cunningham’s White’, ‘Roseum Elegans’, ‘Nova Zembla’, for å ta noen eksempler.
|
|
