|
|
   
Det går an på Østlandet også. Gir du rhododendronene skogsjord og litt skygge kan resultatet bli like godt som på bildene over. Det er bare brukt gammeldagse sorter av storvokste catawbienser og azaliaer. Vi legger spesielt merke til gullazalia – Rhododendron luteum som kontrast mot fiolett og lilla. Duften fra gullazaliaen fyller dessuten i et par uker dette furuskogholtet. Det er storvokste arter og kultivarer som høver i skogsmiljøet. I denne skogen er det flere planter som har nådd fem meters høyde. Yakushimanum-sorter og dvergrhododendroner blir for små i dette selskapet. Men i stedet for å rydde det som fins av lyng og bregner på tomta di, hvorfor ikke spe på med noen hardføre rhododendroner? Når alt kommer til alt er jo Rhododendroner bare forvokst lyng.
Les også:
  
 Har de ikke litt av det samme preget? Strutsvengen finner vi i på leirete, fet jord ved bekker. Hadde vi hatt vill rhododendron i Norge var det kanskje slike steder de hadde likt seg. Strutsvengen er forresten ikke kresen. Inne ved husveggen, nordvendt og tørt, klarer den å holde rosestorkenebben stangen. Verre var det med Rhododendronsortene ‘Brigitte’ og ‘Scintillation’ . Etter at de ble smadret av et takras så det nesten ut som de skulle bukke under, men dengang ei, nå er de på gang igjen. Liker du ikke kontrasten mellom det grønne teppet av bregner og storkenebb og de sprakende fargene?
Les også:
 Denne lekre kombinasjonen motsier at det beste selskapet for en Rhododendron er en annen Rhododendron. Hvit løytnantshjerte (Dicentra spectabilis ‘Alba’) trives godt både med rhododendronjorda og halvskyggen. Blomsterfargene og -tidspunktene er her valgt ut for å skape et perfekt resultat. Og se, et kjedelig og mørkt inngangsparti får liv!
Les også:
 Tanken var OK i utgangspunktet. Rhododendron kan både dekke skråningen og sørge for skjerming av hageflekken på oppsida. De aller fleste alternativene klarer bare den ene av tingene. Men skal plantingen lykkes, er det flere ting enn plantevalget som må stemme. Ta en nærmere kikk på bildet og du ser at vinterglansen nederst i skråningen klarer seg utmerket. Den nederste raden av Rhododendron ‘Cunningham’s White’ går det så-som-så med. Den øverste raden ser nærmest tufs ut. Det har blitt for tørt der, antar jeg. Både vann og i noen grad næring har rent nedover. Nå har det gått fire år og en burde kunne forvente at plantene hadde blitt større enn dette. Hva gjør en? En svetteslange på oversida er trolig tingen. Terrassering av skråningen er en annen mulighet. Økning av gjødselmengdene og gjødsling over en lengre periode er også en aktuell mulighet.
Les også:
Hvor mange Rhododendronbusker står ikke mismodige og sturer ute på norske plener? Elendige miniutgaver av hva de kunne ha vært – med gule blader og tørre greiner. OK, hva gjør en? Luft til røttene må busken ha, så jorda må tilføres sand og torv. Ikke sett Rhododendronen på det laveste punktet på plenen, flytt den oppi bakken! Den aller vanligste feilen folk gjør er å sette prydplantene for dypt i plantehullet, og det gjelder nesten alle slags planter. Aller best blir du om du lager til en liten haug og planter i den. Men så er det plengresset da, som tar all næringa fra Rhododendronen. Å luke en «sort sirkel» rundt planten er det ikke mange som gidder å holde på med. Så hvorfor ikke plante til haugen med en markdekkende staude? Etter den første sesongen med Rosestorkenebb på haugen som Rhododendronen er plantet i må jeg si meg fornøyd. Storkenebben har dekket og «armert» jordhaugen fullstendig. Ingen tegn til at plengresset klarer å invadere den. Rhododendronen, her en ‘Hachmanns Feuerschein’ er frisk og har massevis av blomsterknopper. I vinter vil den ha et vakkert og vintergrønt dekke rundt seg.
Les også:
|
|
