Plant masse Rhododendron

Slik som her i et offentlig anlegg – Frognerparken. Det er bare brukt noen få planteslag. Rhododendron dominerer, er det ‘Cunningham’s White’, tro? For å piffe opp en planting som ellers hadde blitt ensformig har en plantet ett eksemplar av Glattsøtmispel (Amelanchier laevis). Denne busken er det ikke første gang jeg omtaler og jeg finner fortsatt bare fordeler med den. Derimot har jeg til gode å finne den i hagesentre på Østlandet.

Rhododendronplantingen framhever Amelanchier-blomstringen den 4.mai i år. Noen dager etter at jeg tok disse bildene er det vel Søtmispelen som gjør Rhododendronen den samme tjenesten.

 

Søtmispel er det riktige treet for den lille hagen

[slideshow id=28]Du får: Bronsefarget bladverk i tidlig løvsprett, fenomenal blomstring, vakre og spiselige bær og høstfarger som få andre trær kan matche. Dessuten et passe lite tre som får en skulpturell form uten at du behøver å beskjære det – hvilket det forresten tåler utmerket. Dertil hardførhet og toleranse overfor vanskelige jordforhold. Men det er en ting du ikke får; Du får ikke kjøpt det. Utenom hagesentrene på Sør-vestlandet -  vet dere om hagesentre som selger Amelanchier laevis eller Amelanchier lamarckii?

Amelanchier er en perfekt hageplante

Småtrær for småhager, ikke sant? Men små, blomstrende trær gjør seg ved uteplassen uansett hagestørrelse. Rosehagtorn, prydapal og prydkirsebær er populære hagetrær. Før var rosehagtorn mye brukt, men for tida er det prydkirsebæret ‘Kiku-Shidare-Sakura’ som er det mest trendy treet. Det finnes i andrehver hage der klimaet tillater det. Derimot har aldri den interessante slekta Amelanchier slått an. Hvorfor? Spør mannen i månen. Det som har talt mot Amelanchier er blant annet navnet. Slekta har ikke fått noe godt norsk navn. Blåhegg eller søtmispel, det har uansett ikke vist seg salgbart. Men mens hageeiernes favoritter er trær som blomstrer overdådig (og kortvarig), for så å synke hen i mutt anonymitet, strekker Amelanchiers forestilling seg over vår, sommer og høst. Vakkert, rødt løv kommer tidlig og blir deretter dekket av kritthvite stjerner. Mot friskt grønt løv kan vi om sommeren beundre røde og sorte bær (spiselige). Det hele avsluttes i oktober med flammende høstfarger. I motsetning til favorittplantene er det heller intet vanskelig eller lunefullt ved Amelanchier; De tåler våt jord, tørr jord og harde vintre. De har vakker vokseform, men kan tuktes ved behov. Så plant Amelanchier: laevis, grandiflora eller lamarckii. Som «parasolltre» ved sitteplassen eller som buskas på et vanskelig voksested, den vil belønne deg for ditt originale valg.

Forsida på hagetidend for april

Pent og innbydende bilde, ikke sant? Slå deg ned i sola sammen med påskeliljene under blomsterhavet på busken i bakgrunnen. De kritthvite blomstene på busken står godt mot det kobberfargete vårløvet. Løvet vil snart bli mørkegrønt, slik at det harmonerer med klaser av røde bær, før det hele avsluttes med knitrende høstfarger. Busken klarer seg helt opp i sone 7, den er nøysom og fri for sykdom og hvis du vil lage et lite tre av den, er det den letteste sak i verden. Perfekt lite tre for den moderne lille hagen. Men gå og spør etter søtmispel i hagesenteret og du kommer hjem med hekkplanten som naboen din planta i fjor. Den som allerede nå sprer seg med utløpere innunder gjerdet ditt. Den som blomstrer av nesten før den har begynt og aldri kan bli noe annet enn et usjarmerende kratt. Men i løpet av noen år har planteskolebransjen kuttet ut alle andre søtmispler enn denne tateren. Det vil si, noen holder seg med et kjerr de kaller «matsøtmispel», som om matauken fra femtiåra var det som sto i hodet på hagesenterkundene.

Planten på hagetidend-omslaget heter Amelanchier laevis. Om halvannen måned kan en se mange utrolig vakre hekker og småtrær av den i de etablerte villastrøka. Inniblant ser en Amelanchier x grandiflora og Amelanchier lamarckii, som er like flotte som  A. laevis. Men overalt i byggefelta skyter det nå opp hekker  av junisøtmispel, Amelanchier spicata. Det ble vel for vanskelig med alle disse søtmisplene, da. Ja, én søtmispel får jaggumeg greie seg!