Bloggurat

Dette er en hardfør Rhododendron!

… og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -»Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!

Les også:

Azalia er rhododendron med sterke farger

Og Rhododendron er egentlig «bare» forvokst lyng. Uten at det sier så mye om disse vidunderlige hageplantene. Azaliablomstene befinner seg i en annen fargeskala enn rhododendroner flest. Skarpere, mer klarrødt, oransje og gult. Mange ser ikke ser helt poenget med Rhododendron som ikke er vintergrønne. Prøv da å se azaliaene som hagebusker og bare det. Du må innrømme at det er få – om noen – andre prydbusker som kan matche dette:Denne samlinga vanlige hageazaliaer er blomsterrike, har en kompakt form og høstfarge. De gule og oransje sortene dufter. Men beveger du deg bort fra sortene og over til artene, blir det virkelig interessant. At ikke gullazaliaen (Rhododendron luteum) blir mer brukt på naturtomter er en skandale. Ingen annen hagebusk passer bedre i et skogsmiljø, dufter sterkere og blomstrer rikere. Noe for hyttetomta? Og det er bare begynnelsen; Rhododendron schlippenbachii er kanskje den vakreste hageplante som fins (skjønt jeg er troende til å si det samme om andre).

Les også: