…er det mest hardføre valnøttreet. Hvor hardført er det vanskelig å si, men det var ikke vinterskadd i år og vokser vilt i Quebec-området i Kanada, der vinteren er mye strengere enn hos meg. Det mest fantastiske med treet er likevel at det var ei nøtt for fire år siden. Da spirte nøtta og la i vei å vokse. Men akk! Neste sommer tok ljåen og kappet det av på midten. Ingen fare; i 2008 vokste valnøttreet en hel meter og i fjor var årskuddet på 1,3 meter. Med like lange sidegreiner, som du ser. Sidegreinene fra i fjor har jeg planer om å fjerne i sommeren. Årets sidegreiner (eller neste års) har jeg derimot tenkt å beholde. Slik vil jeg bygge opp et tre som blir en levende parasoll på den nye uteplassen jeg vil anlegge. Høydetilveksten til smørvalnøtta blir jeg nødt til å sette stopp for. Treet kan bli ti meter og vel så det og det kan jeg nok ikke tillate på denne plassen. Når blir det nøtter? Ikke lett å si, to til fire år igjen å vente, kanskje. Så får jeg håpe at jeg ikke trenger slegge eller vinkelsliper for å smake på dem.