Jeg snakker om den allesteds nærværende syrinhortensiaen, Hydrangea paniculata ‘Grandiflora’. Tre? Tja. tre meter høyt blir det da, vanligvis. Med litt hjelp i form av skjæring (oppstamming). Syrinhortensiaens tid er nå, og den rår grunnen temmelig aleine. Nesten alle prydtrær og -busker blomstrer om våren, som kjent. Som en «parasoll» ved seinsommer-uteplassen er syrinhortensiaen førstevalget. På bildet ser vi at blomstene har gått fra å være reint hvite til å rødme mer og mer etter som ukene har gått.
|
|||
|
|
 Amerikarogn i slutten av september ….eller Sorbus americana er altså et prydtre å regne med. Passe størrelse, vakker form, blomstring, fruktsetting, høstfarger… Det er helt på høyde med de beste småtrærne for moderne hager. Svært lik vår europeiske rogn, egentlig. Skal en plante amerikansk rogn, bør vi kanskje velge den nærstående arten Sorbus decora. Rognebæra til S. decora regnes for å være hakket mer spektakulære.  Amerikarogn i august Les også:
At interessen for eksotiske planter er stor på våre kanter, var jeg klar over. Men visste du at i et enda tøffere klima enn morbærtreet må utholde, fins det en planteskole som har spesialisert seg på palmer og andre sjeldenheter? I Nordre Dalsland finner vi Palmkungen, en entusiast og optimist som har tatt mål av seg til å forsyne både sine vinterkalde hjemtrakter og resten av Sverige med palmer og hva de hagegale ellers kan ønske seg. Så ta en tur innom Skåpafors neste gang du er på tur!  Masse frukter, som senere blir røde  Hvitmorbærtreet foran Dalslands museum Les også:
Les også:
Les også:
Les også:Vi ser Japanvieren ofte, helst på den mest prominente og synlige plassen i boligfelthagen. Dette er nemlig en av de få løvfellende plantene som kan matche de vintergrønne i popularitet. Den har en tydelig form (oppstammet), blir passe stor og er et blikkfang med hvitlige blader med røde flekker – nesten som blomster. Meget lett å selge p Men i alle fall; Salix integra ‘Hakuro Nishiki’ er en plante som kan brukes til langt mer enn å pryde forhagene i boligfelta. Her ser vi den i overgangen mellom plen og naturhage. En fin partner for Rhododendron og lave busker. Japanvieren inntar etasjen over buskene. Det er som regel mer spennende med planter i flere «etasjer» enn at alt er like flatt. Les også:
Småtrær for småhager, ikke sant? Men små, blomstrende trær gjør seg ved uteplassen uansett hagestørrelse. Rosehagtorn, prydapal og prydkirsebær er populære hagetrær. Før var rosehagtorn mye brukt, men for tida er det prydkirsebæret ‘Kiku-Shidare-Sakura’ som er det mest trendy treet. Det finnes i andrehver hage der klimaet tillater det. Derimot har aldri den interessante slekta Amelanchier slått an. Hvorfor? Spør mannen i månen. Det som har talt mot Amelanchier er blant annet navnet. Slekta har ikke fått noe godt norsk navn. Blåhegg eller søtmispel, det har uansett ikke vist seg salgbart. Men mens hageeiernes favoritter er trær som blomstrer overdådig (og kortvarig), for så å synke hen i mutt anonymitet, strekker Amelanchiers forestilling seg over vår, sommer og høst. Vakkert, rødt løv kommer tidlig og blir deretter dekket av kritthvite stjerner. Mot friskt grønt løv kan vi om sommeren beundre røde og sorte bær (spiselige). Det hele avsluttes i oktober med flammende høstfarger. I motsetning til favorittplantene er det heller intet vanskelig eller lunefullt ved Amelanchier; De tåler våt jord, tørr jord og harde vintre. De har vakker vokseform, men kan tuktes ved behov. Så plant Amelanchier: laevis, grandiflora eller lamarckii. Som «parasolltre» ved sitteplassen eller som buskas på et vanskelig voksested, den vil belønne deg for ditt originale valg. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
I moderne – små – hager, er det ikke lett å finne plass til trær. Men trær er jo liksom» taket» i hagen, da. Det blir noe flatt og kjedelig over en hage uten trær. Dumt da å plante trær som er et blikkfang ei uke i året og lite for øyet ellers. De populære prydkirsebærtrærne ‘Kanzan’ og ‘Kiku-Shidare-Kasura’ (jo, du ser dem hver dag) kommer etter min mening i denne kategorien. Trær for småhager bør gjøre flere ting – vakker bark, interessant fruktsetting, høstfarger, vakkert eller spesielt løv…. Aller best blir det om treet av seg selv får en skulpturell og slående form. Kulepil (Salix fragilis ‘Bullata’) er et slikt tre. Det er i tillegg både hardført og nøysomt og vokser dessuten fort. At slikt gjør treet godt egnet for offentlige miljøer, sier seg selv. På bildene ser vi hvor vellykket kulepila er i skolegården. Dette er i tillegg et tre som hadde tålt en hel del hærverk uten å bukke under. På det siste bildet er kulepila brukt til å skjerme en forhage mot veien. Det gjør jo heller ingenting at treet til alt overmål har atskillig å tilføre arkitektonisk med sin klare og distinkte form.
