
Tok først noen bilder av den rike bærhøsten på svenskeasalen og de begynnende høstfargene. Så gikk jeg inn under treet og snudde meg og så dette.
Les også:
Mange av de ca. hundre artene av rogn og asal er ypperlig egna for små hager. Kanskje spesielt de østasiatiske, men f.eks den norske Sorbus meinichii også ville gjort seg bra. Etter en liten rusletur blant Sorbus‘er i parken på Ås satt jeg igjen med disse bildene:
Noe av det beste med rogn er at høst-forestillingen varer så lenge. Bærene pryder jo trærne både før, under og etter oppvisningen av høstfarger.
Les også:
-
-
Japankirsebær ‘Kanzan’
-
-
Rogn
…som er vakkert og passe stort. Japankirsebær ‘Kanzan’ og rognetreet ‘Rosina’ (?) er to muligheter. Men det blir nok solgt minst ti ganger så mange ‘Kanzan’ som alle rognetrær til sammen. ‘Kanzan’ selger seg selv, for det gjør et veldig inntrykk på folk i mai, da vi alle er sultne på farger og blomster og raser i vei til hagesenteret. Deretter blir treet litt anonymt og kjedelig. Rognetreet derimot holder koken også etter blomstring med flotte bær og høstfarger. Hvis du bare har plass til ett tre i hagen bør det gjøre mer en én ting. Og etter den utrolige uka i mai avslører ‘Kanzan’ seg som en typisk “one-trick pony”. Da er det best om treet får synke inn i glemselen mellom andre planter.
Blant rognetrærne er det mye å velge mellom. På bildet ser vi trolig en kultivar av vanlig rogn, men du kan også få tak i Ullung-rogn (Sorbus ‘Dodong’) eller perlerogn (S. vilmorinii) om du leter litt i hagesentrene.
Les også: