|
|
 Gullkorg (Doronicum caucasicum) er en vårstaude som er lett å like og lett å få øye på. Gullkorg fyller tidsrommet etter at vårløkene har blomstret av og før forsommerstaudene tar fatt på blomstringen. Fyller denne tida med massevis av lysende gule blomster. Altså i den magiske og vidunderlige årstida da alt virker mulig og vi blir overmannet av noe vi ikke helt kan begripe. Kanskje spesielt i mørkningen, når allting stilner og det bare lukter av grotid og naturens galskap. I denne hagen hadde Doronicumen bredd seg fritt i mange år og hersker uinnskrenket i mainatta. Rart at en blomst kan bli så usynlig en måned etter at bildet ble tatt, forresten. Den suverene monarken i Doronicum-hagen er likevel Keiserkronen (Fritillaria imperialis) som vi skimter i bakgrunnen.
Les også:
Anlagt våren 2008 har bedet mitt blitt ganske flashy allerede året etter. Komposten som jeg brukte i 2008 er nå helt omdannet og har fått fart på planteveksten. I 2008 var den ikke helt klar ennå og det kjørte trolig pH opp på et nivå som var i høyeste laget for plantene. Men nå er det full fres, noe som også har sine ulemper. Hvis du ser Malvaen på julibildet, ser du at den liksom tipper over. Stenglene har vokst for mye og klarer ikke å holde bladverk og blomster oppe.
I mai ser vi at Forglemmegei og Gullkorg dominerer, i juni er det dagliljer og storkenebb og i juli er det sverdlilje (koboltblå), Malva, og rød ryllik mens rosene ‘Lykkefund’ (bortest) og ‘Maria Lisa’ gjennomfører årets glansnummer.
Les også:
Parken på Tomb jordbrukskole i Råde er mest kjent for rosesamlingen sin. Den er det Norsk Roseforening som står for. Men skolen har også en park som er fin i seg selv, med vakre trær og denne staudeplantingen. Ingen stor eller systematisk samling, men noen av de beste rabattstaudene samlet i store grupper. I begynnelsen av juli var det mange fine stauder som var kommet i blomst. Vi ser floks, ridderspore, nattlys, valmuer, storkenebb og parasollblad. I kulissene venter Astilbe og Coreopsis. Og blomstene dirrer i julivarmen. Et bed som dette er ingen umulighet for den som har plass. Med litt planlegging skal du ikke være redd for å ta deg vann over hodetmed vedlikehold, heller.
Les også:
 …….. når blomstene vipper i sommervinden med den mørke skogen som bakgrunn. Bildet ble tatt på 2009′s varmeste dag, om morgenen. Midt på dagen ble det i heteste laget for meg og dessuten hadde sola flyttet seg. Bildet kunne bare tas der og da og Nattlyset (Oenothera tetragona ‘Fireworks’) sa seg helt enig, som du ser! En steppeplante som nattlys elsker et varmt og tørt voksested og der den liker seg kan den spre seg sterkt, også hos oss. I bakgrunnen – og det er en perfekt bakgrunn – Parasollblad (Astilboides tabularis). Den brer seg og danner et tett bestand av runde blad (som kan skygge ut Skvallerkål). Stilken er festet midt under den enorme bladplata. Arrangementet ser tropisk ut, men Parasollblad er en staude fra Øst-Asia. Parasollblad krever i motsetning til Nattlys fuktighet og skygge. Godt gjort å ha lykkes med å sette Parasollblad inntil Nattlys!
Les også:
 Vakkert og stilrent, ikke sant? Og så kort tid det er siden jeg tok bildet….. Men bedet er litt kjedelig om forsommeren og variasjon i høyde og former hadde også gjort seg. Som jeg var inne på i forrige innlegg om akkurat dette staudebedet vil det bli retta opp til neste år. Følg med!
Les også:
 Høsten 2009. Kinasøte og daglilje blomstrer Skogsbedet har blitt slik jeg mente det skulle bli for fem år siden. Staudene har forlengst fyllt plassene sine og buskene er ikke lenger noen puslete små pinner. Jeg kaller det skogsbed fordi bedet går umerkelig over i furuskogen i bakkant. Så i forkant har jeg tildels brukt vekster av det litt tandre og kultiverte slaget. I overgangen mot skogsterrenget står det derimot større og “tøffere” planter som jeg syns hører hjemme i skogsmiljøet.
 Planteplan for bedet  Anlegg høsten 2004. Storgatestein - kant av torvblokker - ugrasfri plantejord med stort innhold av torv Les også:
 Klassisk og moderne anlegg ….med vann og bartrær er piffa opp med nydelig staudeplanting i vår tid. Staudene var fraværende i epoken med funkis-inspirerte hager på 1900-tallet. Det er variasjonen i høyde og form som gir liv til plantingen. Viktig er det at en har holdt seg til et fåtall storvokste og pålitelige arter. Alle disse staudene etablerer ei kompakt og frodig tue som ikke lar seg invadere av de andre slaga.
Hovedlinjene i anlegget, som er en del av parken til UMB i Ås, ble lagt omkring 1920. Det hadde både nyklassiske elementer , som dette, og inspirasjon fra engelske landskapshager.
 Staudebedet sett fra siden  Cimicifuga foran Euonymus  Solhatter! Les også:
-
-
Planteskjema
-
-
Sørvendt, men lett skygge
Et oppbygd bed med kant av storgatestein, ugrasfri jord fylles på og noen problemfrie stauder og busker settes ned. Enkelt og greit å anlegge og etterpå har du farger og dufter i hagen din gjennom hele sesongen! Dvergsyrin var mitt valg av busk i dette tilfellet, men det er mange alternativer. Minst 30 cm jord er nødvendig og en utbuktning på bedkanten for spenningens skyld og for å gi plass til busken er ikke av veien…
Les også:
 …eller overlat det til meg, som har det til jobb. Min oppgave er å ikke miste hodet i alldeles i lengselen etter våren, nemlig. Bedet skal jo være vakkert til alle årstider, ikke bare gå av som en kinaputt om våren og ferdig med det. Visse høststauder er standard i et bed; Rudbeckia, Coreopsis og Physostegia. Deres blomstring kan regnes i måneder. Har du lagt merke til hvordan blomstene står fram mot en bakgrunn av mørke vintergrønne? Plantene som har blomstret rammer inn komposisjonen med sitt flotte bladverk. Vi legger merke til Geranium i forgrunnen og Hemerocallis – uvurderlige. Et par velvalgte busker i bakkant sørger for ro og tyngde i bedet. Her er det de totale motsetningene hengeselje og einer som er brukt.
Bedet kan du se på Vestby planteskole i Østfold og det er planteskoleeieren sjøl som har anlagt det.
Les også:
-
-
….hørte hjemme på storgårder og ved villaene på solsiden i byene. Men det er ikke mange av dem igjen nå, og desto gladere ble jeg da jeg fikk i oppgaven å anlegge et staudebed på en gård. Fine, gamle stauder var det nok av på gården, men de var i ferd med å omkomme av ugress og vanskjøtsel. Sjeldenheter kom for dagen da jeg foretok plantearkeologiske utgravinger i vilnisset. Jeg supplerte med en del nyinnkjøp for å gjøre bedet til en langvarig eksplosjon av farger, pluss en av mine kjepphester: Busker i staudebedet. Klokkebusken ‘Menuet’, Parykkbusk med mørke blad og skjærsminen ‘Snowbelle’ ble plukket ut. Så ligger ikke bedet helt dødt og flatt halve året. Jeg anla et nyreformet bed, 20 m langt i en skråning, laget kant av storgatestein og sållet all jord. De store staudene hjortetrøst og fliksolhatt danner sentrum i bedet (i et frittliggende bed settes de høyeste plantene i midten). Jeg brukte så rause mengder av tradisjonsrike bondehagestauder som floks og hestemynte rundt sentrum og kastet så inn enkelte blikkfang på strategiske steder. Jobbet i flere etasjer i bedet (bunndekke, mellomhøyde og tårnplanter) samtidig som farger, blomstringstider og bladformer ble stokket riktig. Håper jeg da, nå vil det vise seg om jeg har laget en stabil komposisjon eller om det blir alles kamp mot alle i bedet. Foreløpig ser det bra ut, men fortsettelse følger.
Les også:
Nå som alle Forsythiaene blomstrer av og blir til anonyme, litt rotete busker ser jeg meg om etter en passende arvtaker og får øye på gullgyvelen. Gullgyvel (Cytisus purgans) er en liten busk som hører hjemme i et staudebed eller i en fjellhage – bare for å nevne to muligheter. Nå gir vårblomstene seg for i år og sommerstaudene må vi vente en stund på. Hullet mellom dem kan fylles av gullgyvelen. En bonus: Om vinteren er det et grønnskjær i planten som gir i alle fall litt liv til blomsterbedet ditt.
Les også:
|
|
