|
|
 Men det var ikke lett for bilturisten å se i øyekroken hva dette var for en flott hageplante. Da stanser jeg jo bilen og går opp sideveien for å se nærmere på vidunderet. Er det en Spirea? Eller en Astilbe? Eller Skogskjegg? Hva med Mjødurt? På nært hold er ser jeg bladslirene og knærne i stilkene; Altså syrefamilien. Det er en Polygonum-art som lyser så praktfullt i sommerkvelden – Polygonum polymorphum.    Denne storvokste, tueformete stauden har funnet veien inn i ikke så rent få bondehager, men derimot ikke inn i Hageselskapets sortsliste, der den også burde vært selvskreven. For den er nøysom, langlivet, frisk og har vakkert bladverk og blomstrer hele sommeren igjennom. P. polymorphum (Pileurt?) sprer seg ikke med utløpere, men danner denne kraftige tua – med en kompakt form som mange andre prydplanter kan misunne den. Ved en seinere anledning fikk jeg se hva Polygonum polymorphum var god for i staudebedet; i Göteborgs botaniska trädgård. Der har de like godt gitt Polygonum polymorphum en hedersplass i stauderabattene sentralt i parken. Er ikke denne planten både en flott solitær og en fenomenal bakgrunn for fargesterke stauder?
Bildene fra Gøteborg er tatt i midten av august, mens de andre bildene er tatt i begynnelsen av juli.
Rettelse 15.7.2011: Det er feil navn på planten. Den er ført over fra slekta Polygonum til slekta Aconogonum. Det er nå bare ettårige arter igjen i Polygonum. Riktig navn på stauden er Aconogonum x fennicum, som på svensk skal kalles Finnslide.
 Fra Göteborg  Fra Göteborg  Fra Göteborg
Les også:
 Forsommerkveldene, mellom syrinene og rosene, tilhører pionen. Silkepionen, Paeonia lactiflora, er det som fyller de magiske kveldene med duft.  Det avbildete eksemplaret er en «halvfylt» sort, og de er etter min mening vakrere enn alle de fylte «kålhodene». Silkepionen stammer fra Kina og Korea og har vært dyrket lenge på de kanter. Følgelig eksisterer det et utall kultivarer.Enda flere ble det da silkepionen kom til Europa. I Europa krysset man i tillegg silkepionen med klosterpion (Paeonia officinalis) fra Hellas og fikk enda flere kultivarer. Det er ikke alltid like enkelt å si hvilken art en kultivar skal regnes til. Derfor har en laget i stand en sekk, Paeonia x festina, for tvilstilfellene.
I alle fall, pioner skal ha djup og næringsrik jord, men plantes grunt. La pionen stå uten å bli forstyrret i mange år, så blomstrer den rikt hver eneste juni.
Les også:
 - knip heller inn på antallet av forskjellige sorter du benytter i hagen. Er du som meg, er fristelsen stor til å plukke en av hver når du handler planter: -Den må jeg ha, og den og har de virkelig den som jeg har lett etter…. Fort gjort da å ende opp med en kakafoni av fargeflekker på tomta. Det er langt sikrere å satse på noen få pålitelige slag som de på bildet. Bjørkebladspirea, Rudbeckia, Geranium og Sibirlønn er det lite å utsette på og virkningen mot gata er rolig og distingvert. Du vet, det er med huset som med folk; Har du dårlige klær, legger folk merke til klærne – har du fine klær, legger de merke til deg. Så tenk litt på hvordan du presenterer huset ditt mot gata. Deretter kan du heller være littegranne gal på den sida som vender innover.
Les også:
 
….kan være en prøvelse å vente på. Ja, det er det samme staudebedet, bare fotografert på motsatt kant av året. Bedet er vakkert i september, ikke sant? Menneskets dårlige hukommelse, store virketrang om våren og generelle utålmodighet er det største hinderet for at septemberbedet noengang blir virkeliggjort. Ikke så få nekter å vente på den forvandlingen som skyter fart i ukene og månedene som vi står foran nå. De ser seg om etter løsninger på tregheten i naturen og får øye på – vintergrønne vekster! Fyll opp bedet med vintergrønt og problemet er ute av verden. Eller?
Les også:
 Gullkorg (Doronicum caucasicum) er en vårstaude som er lett å like og lett å få øye på. Gullkorg fyller tidsrommet etter at vårløkene har blomstret av og før forsommerstaudene tar fatt på blomstringen. Fyller denne tida med massevis av lysende gule blomster. Altså i den magiske og vidunderlige årstida da alt virker mulig og vi blir overmannet av noe vi ikke helt kan begripe. Kanskje spesielt i mørkningen, når allting stilner og det bare lukter av grotid og naturens galskap. I denne hagen hadde Doronicumen bredd seg fritt i mange år og hersker uinnskrenket i mainatta. Rart at en blomst kan bli så usynlig en måned etter at bildet ble tatt, forresten. Den suverene monarken i Doronicum-hagen er likevel Keiserkronen (Fritillaria imperialis) som vi skimter i bakgrunnen.
Les også:
  
Anlagt våren 2008 har bedet mitt blitt ganske flashy allerede året etter. Komposten som jeg brukte i 2008 er nå helt omdannet og har fått fart på planteveksten. I 2008 var den ikke helt klar ennå og det kjørte trolig pH opp på et nivå som var i høyeste laget for plantene. Men nå er det full fres, noe som også har sine ulemper. Hvis du ser Malvaen på julibildet, ser du at den liksom tipper over. Stenglene har vokst for mye og klarer ikke å holde bladverk og blomster oppe.
I mai ser vi at Forglemmegei og Gullkorg dominerer, i juni er det dagliljer og storkenebb og i juli er det sverdlilje (koboltblå), Malva, og rød ryllik mens rosene ‘Lykkefund’ (bortest) og ‘Maria Lisa’ gjennomfører årets glansnummer.
Les også:
Parken på Tomb jordbrukskole i Råde er mest kjent for rosesamlingen sin. Den er det Norsk Roseforening som står for. Men skolen har også en park som er fin i seg selv, med vakre trær og denne staudeplantingen. Ingen stor eller systematisk samling, men noen av de beste rabattstaudene samlet i store grupper. I begynnelsen av juli var det mange fine stauder som var kommet i blomst. Vi ser floks, ridderspore, nattlys, valmuer, storkenebb og parasollblad. I kulissene venter Astilbe og Coreopsis. Og blomstene dirrer i julivarmen. Et bed som dette er ingen umulighet for den som har plass. Med litt planlegging skal du ikke være redd for å ta deg vann over hodetmed vedlikehold, heller.
Les også:
 …….. når blomstene vipper i sommervinden med den mørke skogen som bakgrunn. Bildet ble tatt på 2009′s varmeste dag, om morgenen. Midt på dagen var det i heteste laget for meg og dessuten hadde sola flyttet seg. Bildet kunne bare tas der og da og Nattlyset (Oenothera tetragona ‘Fireworks’) sa seg helt enig, som du ser! En steppeplante som nattlys elsker et varmt og tørt voksested og der den liker seg kan den spre seg sterkt, også hos oss. I bakgrunnen – og det er en perfekt bakgrunn – ser vi Parasollblad (Astilboides tabularis). Den brer seg og danner et tett bestand av runde blad (som kan skygge ut Skvallerkål). Stilken er festet midt under den enorme bladplata. Arrangementet ser tropisk ut, men Parasollblad er en staude fra Øst-Asia. Parasollblad krever i motsetning til Nattlys fuktighet og skygge. Godt gjort å ha lykkes med å sette Parasollblad inntil Nattlys!
Les også:
|
|
Men det var ikke lett for bilturisten å se i øyekroken hva dette var for en flott hageplante. Da stanser jeg jo bilen og går opp sideveien for å se nærmere på vidunderet. Er det en Spirea? Eller en Astilbe? Eller Skogskjegg? Hva med Mjødurt? På nært hold er ser jeg bladslirene og knærne i stilkene; Altså syrefamilien. Det er en Polygonum-art som lyser så praktfullt i sommerkvelden – Polygonum polymorphum. 
Denne storvokste, tueformete stauden har funnet veien inn i ikke så rent få bondehager, men derimot ikke inn i Hageselskapets sortsliste, der den også burde vært selvskreven. For den er nøysom, langlivet, frisk og har vakkert bladverk og blomstrer hele sommeren igjennom. P. polymorphum (Pileurt?) sprer seg ikke med utløpere, men danner denne kraftige tua – med en kompakt form som mange andre prydplanter kan misunne den. Ved en seinere anledning fikk jeg se hva Polygonum polymorphum var god for i staudebedet; i Göteborgs botaniska trädgård. Der har de like godt gitt Polygonum polymorphum en hedersplass i stauderabattene sentralt i parken. Er ikke denne planten både en flott solitær og en fenomenal bakgrunn for fargesterke stauder?
