|
|
 … får du ikke full beskjed om her, men en liten kommentar varter jeg opp med. Jeg tar utgangspunkt i denne nyanlagte skråningen som får de fleste til å stanse opp et øyeblikk. Fargerikt og frodig, javel, men noe har gått galt, vil mange si. Det ser ikke spesielt naturlig ut. Jeg vil forsøke å oppsummere:
1. Bruk steinblokker av noenlunde samme bergart.
2. Strøkretningen (stripinga) i steinen bør gå i samme retning.
3. Grav steinblokkene godt ned i jorda, mer enn halvveis ned. Spesielt viktig for sprengstein.
4. Stein som er avlang setter du på skrå innover i terrenget.
5. Bytt ut jorda i steinpartiet med ugrasfri, grusholdig jord. Lite gjødsel.
6. Skill steinpartiet fra omgivende plen med en kant som hindrer gresset i å invadere steinpartiet. Legg duk under grusen ut mot kantene, kanskje med brostein som avslutning.
6. Alle planter i steinpartiet behøver ikke å være flate puter. Varier høyde, form, blomstringstid og farge. Fullt lovlig å spe på med busker, f.eks. dvergrhododendron.
Les også:
Botaniska trädgården i Gøteborg inneholder mye, blant annet en formell staudeplanting som må kalles hovedattraksjonen nå i august. Fargestrålende stauder i store mengder i et stramt geometrisk anlegg er en god oppskrift på suksess. Sjøl om det er brukt mange sorter er det også brukt mange av hver sort, slik at resultatet ikke er rotete. Fargene får lov til å spille mot bladverk i lyse eller mørke farger, alt ettersom. En spesiell ting som er verdt å merke seg er at det er brukt busker for å gi struktur og og hold i staudebedene.
Achilleum, Phlox, Lythrum og Solidago   Salvia, Helenium og Echinops   Coreopsis og Monarda   Hemerocallis, Eupatorium, Ligularia og Helenium   Stachys, Crocosmia og Aquilegia   Hosta, Helenium, Phlox og Eupatorium   Salvia og Phlox   Achillea, Aster og Helenium   Coreopsis, Lythrum og Iris   Cerastium, Tsuga og Acer   Phlox og Coreopsis   Sedum og Stachys byzantina   Ligularia og Aster   Geranium og Hemerocallis   Stachys og Lilium   Aster og Cimicifuga   Phlox, Helenium   Astilbe-busk?   Phlox og Cimicifuga   Miscanthus, Phlox   Tradescantia, Stachys og Phlox   Phlox   Stachys og Lilium   Solidago foran Cotinus   Les også:
 Gullkorg (Doronicum caucasicum) er en vårstaude som er lett å like og lett å få øye på. Gullkorg fyller tidsrommet etter at vårløkene har blomstret av og før forsommerstaudene tar fatt på blomstringen. Fyller denne tida med massevis av lysende gule blomster. Altså i den magiske og vidunderlige årstida da alt virker mulig og vi blir overmannet av noe vi ikke helt kan begripe. Kanskje spesielt i mørkningen, når allting stilner og det bare lukter av grotid og naturens galskap. I denne hagen hadde Doronicumen bredd seg fritt i mange år og hersker uinnskrenket i mainatta. Rart at en blomst kan bli så usynlig en måned etter at bildet ble tatt, forresten. Den suverene monarken i Doronicum-hagen er likevel Keiserkronen (Fritillaria imperialis) som vi skimter i bakgrunnen.
Les også:
 …. like fin i sol som i skygge. Det er ikke lett å forstå hva murtorskemunn (hvilken komite kom opp med det navnet?) egentlig lever av. Stein? Men at det er en søt og frodig liten plante, kan alle se. Klorer seg fast på glatt stein og gir oss disse blå blomstene på kjøpet – hele sommeren. Cymbalaria muralis er forresten det latinske navnet. Ikke en torsk i sikte eller hva? C. muralis er et perfekt valg for å kle murer og gjerder både i vanskelige bakgårder og der vokseforholda er bedre.
Les også:
Anlagt våren 2008 har bedet mitt blitt ganske flashy allerede året etter. Komposten som jeg brukte i 2008 er nå helt omdannet og har fått fart på planteveksten. I 2008 var den ikke helt klar ennå og det kjørte trolig pH opp på et nivå som var i høyeste laget for plantene. Men nå er det full fres, noe som også har sine ulemper. Hvis du ser Malvaen på julibildet, ser du at den liksom tipper over. Stenglene har vokst for mye og klarer ikke å holde bladverk og blomster oppe.
I mai ser vi at Forglemmegei og Gullkorg dominerer, i juni er det dagliljer og storkenebb og i juli er det sverdlilje (koboltblå), Malva, og rød ryllik mens rosene ‘Lykkefund’ (bortest) og ‘Maria Lisa’ gjennomfører årets glansnummer.
Les også:
Parken på Tomb jordbrukskole i Råde er mest kjent for rosesamlingen sin. Den er det Norsk Roseforening som står for. Men skolen har også en park som er fin i seg selv, med vakre trær og denne staudeplantingen. Ingen stor eller systematisk samling, men noen av de beste rabattstaudene samlet i store grupper. I begynnelsen av juli var det mange fine stauder som var kommet i blomst. Vi ser floks, ridderspore, nattlys, valmuer, storkenebb og parasollblad. I kulissene venter Astilbe og Coreopsis. Og blomstene dirrer i julivarmen. Et bed som dette er ingen umulighet for den som har plass. Med litt planlegging skal du ikke være redd for å ta deg vann over hodetmed vedlikehold, heller.
Les også:
 Kjenner du denne? En gul tue om om våren og blomstringen fortsetter utover sommeren. Anemone montanus er en fjellplante fra Mellomeuropa, en smørblomst, med andre ord, men helt uten det agressive ugresspreget. Lett å dyrke.
Les også:
 …….. når blomstene vipper i sommervinden med den mørke skogen som bakgrunn. Bildet ble tatt på 2009′s varmeste dag, om morgenen. Midt på dagen ble det i heteste laget for meg og dessuten hadde sola flyttet seg. Bildet kunne bare tas der og da og Nattlyset (Oenothera tetragona ‘Fireworks’) sa seg helt enig, som du ser! En steppeplante som nattlys elsker et varmt og tørt voksested og der den liker seg kan den spre seg sterkt, også hos oss. I bakgrunnen – og det er en perfekt bakgrunn – Parasollblad (Astilboides tabularis). Den brer seg og danner et tett bestand av runde blad (som kan skygge ut Skvallerkål). Stilken er festet midt under den enorme bladplata. Arrangementet ser tropisk ut, men Parasollblad er en staude fra Øst-Asia. Parasollblad krever i motsetning til Nattlys fuktighet og skygge. Godt gjort å ha lykkes med å sette Parasollblad inntil Nattlys!
Les også:
 Rød solhatt og praktsolhatt (foran)
Har sin store stund i august og september da de fråtser i det varme lyset som får frukthagedisen til å gløde. Purpursolhatt (Echinacea purpurea) og praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. Sullivantii) er middelshøye stauder som her er plantet i et bed som skråner mot oss. Bedre hageplanter enn dette får du ikke!
Les også:
 Klassisk og moderne anlegg ….med vann og bartrær er piffa opp med nydelig staudeplanting i vår tid. Staudene var fraværende i epoken med funkis-inspirerte hager på 1900-tallet. Det er variasjonen i høyde og form som gir liv til plantingen. Viktig er det at en har holdt seg til et fåtall storvokste og pålitelige arter. Alle disse staudene etablerer ei kompakt og frodig tue som ikke lar seg invadere av de andre slaga.
Hovedlinjene i anlegget, som er en del av parken til UMB i Ås, ble lagt omkring 1920. Det hadde både nyklassiske elementer , som dette, og inspirasjon fra engelske landskapshager.
 Staudebedet sett fra siden  Cimicifuga foran Euonymus  Solhatter! Les også:
 Bed med Hosta og Cimicifuga Rart at høydepunktet blir nådd like før alt er over. Men vi må jo bare nyte det mens det varer. Og det varer lenge, for nå har det blitt såpass kjølig at alt i naturen – også blomstring – går så mye saktere enn hva de korte blaffene vårstaudene varter opp med. Det vi ser på bildet er klassiske høststauder. Fra venstre: Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata), Hjortetrøst (Eupatorium maculatum), Praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. sullivantii) og Høstormedrue (Cimicifuga ramosa). Ser du at bladene på Høstormedruen er like mørke som på Blodbøk? Og hva syns du er finest navn på den vakre stauden; Høstormedrue eller Silverax? Men uten høstbladene til Breihostaen (Hosta fortunei) som er planta som kant rundt dette staudebedet hadde dette vært, om ikke et helt ordinært bed, så ihvertfall uten det store smellet. Kontrasten mellom Hostaen og bladverket til hmm, Høstormedruen, springer oss i øyet og gjør bedet.
Les også:
 Septemberstauden Duehode Chelone obliqua var navnet og Chelone er skilpadde. Så gjorde man en vri på navnet for å få det til å klinge bedre på norsk. Duehode er en av de virkelig verdifulle staudene i hagen, en som fyller opp i bedet over lang tid. Blomstrer lenge og rikt ettersommer og høst, vakkert, mørkt og fyldig bladverk på stilker som ikke går overende. Fin kontrast mot alle høstens gule blomster. Nøysom og skyggetålende. Jo, dette er en plante det er vanskelig å komme forbi.
Les også:
|
|
… får du ikke full beskjed om her, men en liten kommentar varter jeg opp med. Jeg tar utgangspunkt i denne nyanlagte skråningen som får de fleste til å stanse opp et øyeblikk. Fargerikt og frodig, javel, men noe har gått galt, vil mange si. Det ser ikke spesielt naturlig ut. Jeg vil forsøke å oppsummere:
