|
|
 For skal du skape en hage preget av tørke og varme, bør plantevalget støtte opp under inntrykket du forsøker å få til. Vekstene må se ut som de holder ut å tørke. Mange planter fra Sør-østeuropa passer godt inn, for de er gjerne vinterherdige. Ellers går det an å plukke inn å plukke arter både fra kalde ørkener både i Amerika og Asia. Et velkjent eksempel er Yucca filamentosa. En annen plante som er selvskreven i dette selskapet er Eseltistel (Onopordum acanthium). Det er en norsk, to-årig plante på nær to meter. Eseltistelen har kraftige torner – rene kaktusen. Vingekantene på stengelen bringer derimot tanken over på vortemelkplantene fra Kalahariørkenen.
Eseltistelen tar seg godt ut mot den røde låveveggen på bildet, men det er ikke i stauderabatten den hører hjemme. Effekten blir større når den blir brukt som solitær eller i en liten gruppe.
Har vi ørken i Norge? Nei, det som kommer nærmest er steppe-forholdene øverst i Otta-dalen. Her er et bilde fra Vågå. Årlig nedbør ligger på dette stedet på omlag 200mm.
Les også:
 Enorme, sjukoplede blader, småblad opptil 25 cm lange. Kastanjebronseblad, Rodgersia aesculifolia blir riktignok bronsefarget først mot slutten av sommeren. Dette i motsetning til Skjoldbronseblad, Astilboides, som har det med å falme utover sommeren. Inntrykket av yppig, tropisk bladvekst er likevel påfallende helt fra planten litt seint titter opp over bakken om våren. Blomstene er ikke hovedpunktet med kastanjebronseblad, men de er faktisk ganske pene når de kommer fram i juni-juli. Hvite, men rødmer etterhvert. Denne kinesiske planten blir en meterhøg, langlivet staude, fullt kapabel til å kvele det som er av ugress og sartere prydplanter. Finest blir den på fuktig moldjord. Tåler skygge, men også sol, hvis jorda holder på fuktigheten. Ved dammer og vannanlegg er dette en ypperlig staude. Sprer seg langsomt, men ubønnhørlig.
Les også:
Akeleiene, Aquilegia-arter og sorter, er obligatorisk i bondehagen. Plantene er kortlivete, men det er jo bare å samle frøene og så på nytt, hvis ikke akeleiene gjør det for deg. Makan til lettvint og kravløs plante! De fleste akeleiene i hagen samler vi i krysningsgruppen A. vulgaris. I sorten på bildet, (‘Crimson Star’?) er arten Aquilegia coerulea helt sikkert innblandet. Det første floret forsommers-midtsommers er finest, men ta en kikk på fruktene som kommer til syne. Det er belgkapsler, naturens mest primitive frukt. Det er lett å se at det er oppstått en gang i tiden av et blad som har rullet seg sammen for å beskytte frøene. Av dette har alle andre frukttyper utviklet seg. Allerede i Soleiefamilien, der akeleien høre hjemme, finner vi jo både nøtter og bær.
Vil du ha akeleiene til å blomstre på nytt, gjør du imidlertid kort prosess med belgkapslene, interessante eller ikke, og klipper dem ganske enkelt vekk.
Akeleie skal helst ha halvskygge og litt fuktig jord. Klimaet er det ikke så nøye med. Dette er en av hageblomstene som kan dyrkes over omtrent hele landet.
Les også:
 Rosestorkenebb har vært «årets staude» og det er alt i alt den hageplanten jeg har brukt oftest i mine egne prosjekter. Slik som her. Rosestorkenebb er en plante du kan bruke til nærmest alt. Den danner et grønt teppe under busker og ellers på vanskelige arealer som bak garasjen og oppå solstekte murer. Med en gang den er i jorda sender Geranium macrorhizum utløpere til alle sider og dekker snart store flater. Som er vintergrønne. Tåler skygge såvel som tørke og blomstrer tilogmed. Ja, den er min beste venn i hagen!
Les også:
 Det norske navnet på denne seinsommerstauden forbinder jeg mest med Helenium‘er med gule blomster. Men denne sorten med rødbrune blomster (‘Moerheim Beauty’?) er også meget iøynefallende. Ingen tvil om hva som drar blikket til seg på dette bildet, ihvertfall. Blomstringen strekker seg over et par måneder på høysommer-ettersommer og forsyner deg med vakre snittblomster. Tar du inn snittblomster, forlenger det dessuten blomstringen. Dette er ingen liten og forsagt blomst. Nei, denne stauden hører hjemme i den store stauderabatten, gjerne sammen med Aster, Coreopsis eller Rudbeckia, for å nevne noen. Eller Eryngium som er den piggete stauden i bakgrunnen på bildet. De totale motsetningene; myke og søte Helenium og «stålplanten» Eryngium planum trekkes mot hverandre, som du ser. Men i alle fall: Helenium er problemfri og kan stå i mange år på samme sted. Du kan enkelt dele den for å få flere planter og den vokser godt i all vanlig hagejord. Har du fuktig og tung jord? Sats på Helenium.
Les også:
 Hageutgaven av ryllik (Achillea millefolium) har forskjellige nyanser av rødt i blomsten. De beste sortene har en glødende farge som en ikke ser så ofte i staudeverdenen. Sorten som er avbildet innbiller jeg meg at er ‘Cerise Queen’. Den blir opp mot halvmeteren høy. Som sitt ville opphav setter den pris på sol og lett jord. Sprer seg gjør den også, men de nye plantene som kommer opp har ofte blassere farge enn kjøpeplanten, slik at jeg må luke dem bort. Blomstringstiden til ryllik er lang, hele sommeren liver den opp i forgrunnen av staudebedet. Det lønner seg å fjerne avblomstra stilker for å få ny blomstring mot slutten av sommeren. Egnete nabostauder til rød ryllik kan være f.eks. Campanula-arter med hvite blomster.
Les også:
 Acaena, en krypende fjellhageplante Acaena er slekta. Arten/sorten som er avbildet kan være A. buchananii eller A. microphylla ‘Kupferteppich’. Det er så langt jeg har kommet i bestemmelsen etter at jeg fotograferte planten i en hage i Halden. Det blågrå bladverket danner en formidabel kontrast mot de røde skuddene. Dette er en krypende plante som sprer seg. Det slår meg at alunrot med mørke blad hadde gjort seg inniblant denne markdekkeren. Det sies at Acaena er eviggrønn, men den påstanden tar jeg inntil videre med ei klype salt. Den tåler sol og tørke i fjellhagen uten å kny og stiller ikke store krav til jorda, bare den er godt drenert. Min svenske staudebok fra 1925 sier: «Efter fuktiga nätter gnistrar hela denna lilla planta som översållad av diamanter på grund av de länge kvarsittande, regelbundet ordnade daggdropparna i bladkanterna. Förökas genom delning». Det kaller jeg å blande poesi og prosa!
Les også:
 Eller for enhver hagejord som ikke er sterkt basisk. I tillegg må jorda være rik på humus, luftig og drenert. Gillenia bør stå urørt på vokseplassen i mange år for å utvikle seg optimalt. Det er mange som tror at denne meterhøye stauden er en busk når den står på sitt fineste i slutten av juni. Gillenia trifoliata har et sånt lett og grasiøst preg som gjør planten til en perfekt kontrast til de bastante Rhodo’ene. Jeg har sett den som ei hvit sky i barskogen, mellom stein og lyng. Den er også pen uten blomster og får rød høstfarge.
Les også:
|
|
For skal du skape en hage preget av tørke og varme, bør plantevalget støtte opp under inntrykket du forsøker å få til. Vekstene må se ut som de holder ut å tørke. Mange planter fra Sør-østeuropa passer godt inn, for de er gjerne vinterherdige. Ellers går det an å plukke inn å plukke arter både fra kalde ørkener både i Amerika og Asia. Et velkjent eksempel er Yucca filamentosa. En annen plante som er selvskreven i dette selskapet er Eseltistel (Onopordum acanthium). Det er en norsk, to-årig plante på nær to meter. Eseltistelen har kraftige torner – rene kaktusen. Vingekantene på stengelen bringer derimot tanken over på vortemelkplantene fra Kalahariørkenen.
