Bloggurat

Nå er Stephanandraen på topp!

Den får sin revansje tilslutt, kranstoppen, som vi resten av året betrakter som et nødvendig onde som vi kan bruke til å dekke uinteressante flater på tomta. Men den har en eventyrlig høstfarge nå, til og med her på nordsida av tujahekken.

Les også:

Stephanandra tanakae

….er en spennende slektning til  Stephanandra incisa, som vi kjenner best som kultivaren ‘Crispa’. ‘Crispa’en begynner jeg med respekt å melde å bli grundig lei av etter at veivesenet har lagt sin elsk på den de siste åra. Bra til sitt bruk, men det har blitt i meste laget. Noe helt annet er det med den noble S. tanakae. Den er nøysom, har vakkert, friskt bladverk, rank vokseform (opp til 2 m), høstfarger og denne forfinete blomstringen du ser på bildet. Bildet er tatt 19. juli.  Altså en seintblomstende busk og blomstringen varer lenge. Dessverre er Stephanandra tanakae ikke lettere å få tak i enn mange andre busker som ikke blomstrer om våren. Dette eksemplaret sto i byparken i den kriseramma byen Trollhättan. Og der sto den godt.

Les også: