Vårsyrinen, Syringa oblata, erstatter den europeiske syrinen i Nordkina, Mandsjuria og Korea. Blomstringen og duften er minst like fin og som bladplante skal den være overlegen Syringa vulgaris. Etter at jeg i vår var så heldig å få kjøpt en Syringa oblata var. dilatata ‘Cheyenne’ kan jeg se dette med egne øyne. Bildet er tatt 15. oktober og ‘Cheyenne’ er i ferd med å skifte fra gult til rødt. Bladene er tjukke og læraktige og formen, ja, hvis S. vulgaris er spar, er S. oblata som hjerter.
|
|||
|
|
 S. sweginzowii  S. tomentella Alle arter av syriner – unntatt to – er asiatiske. Det er så mange av dem at en fort kan miste oversikta. Hybridisering og nitid utvalg av former og kultivarer har dessuten frambrakt talløse syriner som det krever sin mann å holde oversikt over. Det er ikke alltid enkelt å avgjøre hvilke arter som går igjen i akkurat den syrinen du står og beundrer. Da er det klargjørende å spasere i en botanisk hage og kikke på syrinartene som er plantet der. Vippesyrin (Syringa sweginzowii) og Filtsyrin (S. tomentella) har jeg alltid sett på som et par, trolig for å lette oversikten over slekta. De er ikke like, verken i vokseform, blomst eller annet. Men like nok til at den ene tilslutt kan ende opp som underart av den andre, når botanikerne har sett nærmere på dem.
Les også:
Les også:
En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i «Lilacs. The genus Syringa» er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt «A poor plant». Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka «Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende» at den er hardfør i Finnmark. Danske «Havens planteleksikon» er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders «Manual of cultivated trees and shrubs» slås det fast at busken er «One of the less showy species». Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren. Les også:
Syrinen som ble funnet i en hage i en landsby utenfor Beijing for hundre år siden har siden beseiret hageeiere i alle tempererte strøk. Også hos oss er Syringa meyerii ‘Palibin’ høyt verdsatt. Likevel er den ikke vanligere enn at du skvetter litt hver gang du støter på den i en hage. Hvorfor? Den blomstrer etter at vårrushet er unnagjort i hagesenteret, blomstringen varer tre uker, ikke mer, og inntrykket av planten er forfinet, tandert, skjørt, og uten store, røde blomster – alt sammen hagepolitisk ukorrekt. Men inntrykket lyver. Dvergsyrin står denne våren uten spor av frostskader på de tynne kvistene. Alle blomsterknopper er inntakt og lover at en grandios forestilling venter. Dvergsyrinen er like nøysom når det gjelder jordsmonnet som den er overfor klimaet. Den lille, kompakte busken (1 m høy) og de småfalne bladene gjør busken anvendelig alle steder der form er av betydning. Som grønn kule a la buksbom, oppstammet på et strategisk punkt i hagen eller som en iøynefallende innfatningshekk. Jo, dvergsyrinen har mye å tilby. Og hadde den ikke hatt annet – om en måned sprer den edle duften seg i hagen fra Syringa meyerii ‘Palibin’. Les også:
Syrinsorten ‘Inge’ må være en av de mest forfinete og delikate hageplanter som finnes. Det er litt forvirring i handelen om den tilhører Syringa meyerii eller S. julianae, men det er definitivt ingen vulgariskultivar. Alt på planten er mindre og spedere enn hva du finner på Syringa vulgaris. Jeg har kikket nærmere på ‘Inge’ og holder en knapp på at vi skal kalle den Syringa julianae ‘Inge’. Buskens form, bladstørrelse, blomsterfarge og -duft taler for at det er riktig. Riktignok minner nervaturen i bladene om S. meyerii, så det kan også hende at ‘Inge’ rett og slett er en hybrid. Forresten har det ikke så mye å si, ettersom både S. meyerii og S. julianae nå regnes som ekstremer innen samme art, nemlig Syringa pubescens. Hvis hagesenterne vil satse for fullt på ‘Inge’, så tror jeg at «Julianesyrin» ville være et godt salgsnavn. ‘Inge’ blomstrer i første halvpart av juni i Sarpsborg og er en svaktvoksende og smal syrinbusk som blir opp til 2 m høy. Blomsterduften er like forfinet og edel som alt annet ved den. Planten er for ung til at jeg kan si om «Inge» hører til blant de gjenblomstrende syrinene. I alle fall; Du kan skaffe deg «Inge» i enkelte planteskoler i Rogaland. Men hardførheten gjør at den absolutt burde selges over en mye større del av landet. Les også:Ungarnsyrin (Syringa josikaea), vanlig syrin (S. vulgaris) pluss de gamle sortene av S. vulgaris er i de fleste tilfeller det du har å velge mellom på hagesenteret. Det vil si, sorten vulgarissorten ‘Sensation’ og dvergsyrinen, S. meyerii ‘Palibin’ er velkomne tillegg i sortimentet ikke så få steder. Men er det nok? Nei, hundre års arbeid med å frambringe finere sorter kan vel ikke være bortkasta. Ta f.eks. en kikk på sorten ‘Josee’ som her er fotografert i en hage i Østfold. ‘Josee’ er en krysning der Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii inngår. Syringa patula og S. meyerii er av de beste og mest blomsterrike små hagebusker vi har. Det gjelder også S. microphylla, som i tillegg har en interessant egenskap: Blomstringen fortsetter utover sommeren og høsten. Dette er brakt videre i ‘Josee’. som etter hovedblomstringen i juni har flere utbrudd utover sommeren. ‘Josee’ er i det hele tatt en kompakt, riktblomstrende duftende og elegant busk. Den er en pryd for enhver hage, liten som stor. Les også:
Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
