|
|
-
-
En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i “Lilacs. The genus Syringa” er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt “A poor plant”. Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka “Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende” at den er hardfør i Finnmark. Danske “Havens planteleksikon” er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders “Manual of cultivated trees and shrubs” slås det fast at busken er “One of the less showy species”. Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.
Les også:
-
-
Syrinen som ble funnet i en hage i en landsby utenfor Beijing for hundre år siden har siden beseiret hageeiere i alle tempererte strøk. Også hos oss er Syringa meyerii ‘Palibin’ høyt verdsatt. Likevel er den ikke vanligere enn at du skvetter litt hver gang du støter på den i en hage. Hvorfor? Den blomstrer etter at vårrushet er unnagjort i hagesenteret, blomstringen varer tre uker, ikke mer, og inntrykket av planten er forfinet, tandert, skjørt, og uten store, røde blomster – alt sammen hagepolitisk ukorrekt. Men inntrykket lyver. Dvergsyrin står denne våren uten spor av frostskader på de tynne kvistene. Alle blomsterknopper er inntakt og lover at en grandios forestilling venter. Dvergsyrinen er like nøysom når det gjelder jordsmonnet som den er overfor klimaet. Den lille, kompakte busken (1 m høy) og de småfalne bladene gjør busken anvendelig alle steder der form er av betydning. Som grønn kule a la buksbom, oppstammet på et strategisk punkt i hagen eller som en iøynefallende innfatningshekk. Jo, dvergsyrinen har mye å tilby. Og hadde den ikke hatt annet – om en måned sprer den edle duften seg i hagen fra Syringa meyerii ‘Palibin’.
Les også:
Syrinsorten ‘Inge’ må være en av de mest forfinete og delikate hageplanter som finnes. Det er litt forvirring i handelen om den tilhører Syringa meyerii eller S. julianae, men det er definitivt ingen vulgariskultivar. Alt på planten er mindre og spedere enn hva du finner på Syringa vulgaris. Jeg har kikket nærmere på ‘Inge’ og holder en knapp på at vi skal kalle den Syringa julianae ‘Inge’. Buskens form, bladstørrelse, blomsterfarge og -duft taler for at det er riktig. Riktignok minner nervaturen i bladene om S. meyerii, så det kan også hende at ‘Inge’ rett og slett er en hybrid. Forresten har det ikke så mye å si, ettersom både S. meyerii og S. julianae nå regnes som ekstremer innen samme art, nemlig Syringa pubescens. Hvis hagesenterne vil satse for fullt på ‘Inge’, så tror jeg at “Julianesyrin” ville være et godt salgsnavn.
‘Inge’ blomstrer i første halvpart av juni i Sarpsborg og er en svaktvoksende og smal syrinbusk som blir opp til 2 m høy. Blomsterduften er like forfinet og edel som alt annet ved den. Planten er for ung til at jeg kan si om “Inge” hører til blant de gjenblomstrende syrinene. I alle fall; Du kan skaffe deg “Inge” i enkelte planteskoler i Rogaland. Men hardførheten gjør at den absolutt burde selges over en mye større del av landet.
Les også:
Ungarnsyrin (Syringa josikaea), vanlig syrin (S. vulgaris) pluss de gamle sortene av S. vulgaris er i de fleste tilfeller det du har å velge mellom på hagesenteret. Det vil si, sorten vulgarissorten ‘Sensation’ og dvergsyrinen, S. meyerii ‘Palibin’ er velkomne tillegg i sortimentet ikke så få steder. Men er det nok? Nei, hundre års arbeid med å frambringe finere sorter kan vel ikke være bortkasta. Ta f.eks. en kikk på sorten ‘Josee’ som her er fotografert i en hage i Østfold. ‘Josee’ er en krysning der Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii inngår. Syringa patula og S. meyerii er av de beste og mest blomsterrike små hagebusker vi har. Det gjelder også S. microphylla, som i tillegg har en interessant egenskap: Blomstringen fortsetter utover sommeren og høsten. Dette er brakt videre i ‘Josee’. som etter hovedblomstringen i juni har flere utbrudd utover sommeren. ‘Josee’ er i det hele tatt en kompakt, riktblomstrende duftende og elegant busk. Den er en pryd for enhver hage, liten som stor.
Les også:
 Norge er et “en-av-hvert-slag”-land. Det ser du når media henter fram såkalte eksperter innen et eller annet fagområde eller finner noen som skal representere en eller annen gruppering – det er de samme fjesene – alltid. Det samme fenomenet slår i gjennom i hagebruket også. For eksempel i klassen for mørke syriner. Der er det ‘Andenken an Ludwig Späth’ som gjelder, eller “Ludvig Spat” som hagesentersjargongen lyder. I over hundre år har det vært slik, fordi ‘Andenken an Ludwig Späth’ tilfeldigvis var den første mørke syrinen som kom til landet, og da var løpet kjørt. Men hvorfor er ikke det ok? ‘Andenken an Ludwig Späth’ er jo vakker og høyt elsket. Greier det seg ikke med den? Det trodde jeg også det gjorde inntil jeg kom meg utafor landets grenser og brakte ‘Congo’ hjem i triumf. Makan! Større blomster, større blomsterklaser og flere klaser. Men likevel: ‘Congo’ stammer også fra attenhundretallet. Over et århundre med vulgaris-sorter ligger med andre ord uoppdaget foran oss.
Les også:
Dette er syrinen som vokser fortest og blomstrer rikest her i min hage. Syrinen har årsskudd på over halvmeteren og blomstret første gang som tre år gammel stikling. I år kunne vi skimte hvordan den vil bli som utvokst busk; lett og elegant. Syringa tomentella virker meget tolerant overfor forskjellige jordtyper. En tøffing på alle måter. Et klart bedre alternativ enn ungarnsyrin, anleggsgartnernes førstevalg (og eneste valg) blant de “sene” syrinene. Filtsyrinen blomstrer bare så utrolig mye flottere enn ungarnsyrin.
Les også:
Hvilken syrinkultivar er den fineste? Det er ikke bare den enkelte blomsten som teller, men mengden av blomster i klasen og tallet på blomsterklaser bidrar også til helhetsinntrykket. Og naturligvis; noen liker mørke syriner, andre liker best hvite og for noen kan ikke syrinene bli blå nok. Min stemme går til ‘Krasavitsa Moskvy’. John Fiala skriver i boka “Lilacs. The genus Syringa”, følgende om denne syrinen: “…..One of the finest lilacs grown from the work of a master hybridizer, exceptionally fine, excellent! Pearled pink buds”. “The master hybridizer” var Leonid Kolesnikov, en russer som deltok i begge verdenskrigene, og overlevde med syrinene sine tvers igjennom alt sammen. ‘Krasavitsa Moskvy’ (Moskva-skjønnheten) fortjener å slå gjennom i Norge, slik den har gjort i andre land. Ja, hva er vel ‘Madame Lemoine’ mot dette rosa vidunderet!
Les også:
 ..er dette. I fjor var den en avbrukken kvist som jeg tok opp og satte i ei potte. Potta har stått ute hele vinteren, uten noen form for dekking. Så plutselig er det ikke bare fullt liv i stakkaren, den gjør seg høytidelig og triumferende klar til å blomstre også. Det kaller jeg livskraft.
Er du egentlig helt oppdatert på hva syrinslekta kan by på, kjære leser? Sier f.eks. Morden Arboretum i Manitoba i Kanada deg noe? Dette stedet har vært viktig i det mangeårige internasjonale arbeidet for å krysse fram stadig bedre syrinsorter. En av dem er ‘Minuet’. Sorten er en krysning mellom ‘Redwine’ og ‘Donald Wyman’, som i seg selv er krysninger. ‘Minuet’ er derfor 50% Syringa reflexa, 25% S. villosa og 25% S. josikaea. Og det er en utvalgt sort som er uendelig tålsom, frisk, har meget vakkert bladverk og blomstrer kraftig. Hva mer? Jo, ‘Minuet’ er en kompakt plante med dvergvekst. 1,5 m er trolig maksimum av hva den får til.
“Morplanten” min står i elendig jord på nordsida av garasjen, men blomstringen i juni ser ut til å bli gedigen. Følg med!
Les også:
 Eller “ei vellykket samplanting” – på et mindre blomstrende, hmm….språk. På nordsida av huset plantet jeg denne sommersyrinen. Syringa reticulata er i blomst med det samme du får den i jorda og om noen år er syrinen like høy som huset. I framtida blir den statelig, men den er vakker allerede. Inn mot veggen brukte jeg Strutsvengbregner og under syrinen satte jeg tett i tett med augustprimula og rosestorkenebb. Husk på at du planter en lavtvoksende sort av rosestorkenebb og at primulaen ikke tørker ut. Den ser ut som en forvokst marianøklebånd og springer ut når syrinen har gjort sitt for sommeren. Det er en vakker og lettvint plante for fuktig skygge.
Les også:
-
-
Syrin ‘Josee’ og Clematis
-
-
Viburnum ‘Watanabe’
-
-
Klatrerose ‘Maria Lisa’
-
-
Virginiahegg
-
-
Syringa ‘Inge’
-
-
Euonymus cornutus var. quinquecornutus
-
-
Euonymus cornutus var. quinquecornutus
Lista over planter jeg brukte i denne hagen ble lang. I tillegg til slike planter du kan se overalt, plantet jeg – i sone 3:
Trompettre – Catalpa bignonoides, store, tropisk utseende blomsterstander om ettersommeren. Et lite tre med flat krone som en stor parasoll. Men klarer det seg, tro?
Gulved - Cladrastis lutea, et lite tre i erteblomstfamilien som har klaser av hvite blomster på forsommeren
Koreakornell - Cornus kousa ‘China Girl’, mer hardfør enn arten.
Blomsterkornell – Cornus florida x nuttallii ‘Eddie´s White Wonder’, hybriden sies å være enda vakrere enn foreldreartene. Blomsterkornell skal være mindre hardfør enn Cornus kousa, så jeg er spent på om den klarer seg.
Koreakornell - Cornus kousa ‘Satomi’, har mørkrosa blomster, i motsetning til ‘China Girl’ som har hvite.
Femhornsbeinved - Euonymus cornutus var. quinquecornutus, ingenting i en hage ligner på denne. Fruktene er sjeldent dekorative (fem horn) og bladverk og vokseform utsøkt.
Japanvalnøtt - Juglans sieboldiana, vel det nærmeste vi kommer en palme her hos oss. Gleder meg til å smake nøttene.
Japankrossved - Viburnum plicatum ‘Watanabe’, sirlig liten busk som blomstrer vår, sommer og høst. Viburnum plicatum er ikke akkurat noe anonymt og rotete kjerr, den er bygd opp som en skulptur.
Virginiahegg - Prunus virginiana ‘Schubert’, heggen som alltid “blomstrer”. De nye bladene er grønne når de spretter, men blir snart røde, uansett årstid.
Julianesyrin - Syringa julianae ‘Inge’, her har syrinforedlerne feiret en ny triumf. En forfinet, småvokst syrin som har alt en syrin skal ha. Hører til i samme gruppe som vår velkjente Syringa meyerii ‘Palibin’.
Syringa x tribrida ‘Josee’, her er tre arter involvert: Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii. Det beste fra alle tre er lagt inn i ‘Josee’. Blant annet har den arvet S. microphyllas tendens til å blomstre litt vår, sommer og høst, men i forsterket grad.
Neste innlegg: Direktørboligen – det store bildet
Les også:
“I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar”, skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.
Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.
Les også:
Syriner som ungarnsyrin og nikkesyrin er velkjente i hagen, selv om de også kunne brukes mer. Disse syrinene er ypperlige hagebusker som blomstrer noen uker etter vanlig syrin. Det er mange arter og nesten alle kommer fra Kina. Men hybridene mellom dem er enda finere, med rikere og finere blomstring. En av de beste er Syringa x swegiflexa, som er hybriden mellom nikkesyrin og S. sweginzowii. Det eneste eksemplaret (?) i landet stod i Halden, og jeg har et par skrale bilder av dem. En rosa kaskade i blomstringstida. Den overhengende blomsterklasen har den arvet fra nikkesyrin og størrelsen på blomsterstanden og duften fra S. sweginzowii. I den moderne hagen trenger vi små trær og disse syrinene kan lett stammes opp.Like etter at jeg tok bildene fjernet eieren buskene, men jeg hadde heldigvis alt tatt stiklinger. Venter de første blomstene i år!  
Les også:
|
|
