|
|
Dette er syrinen som vokser fortest og blomstrer rikest her i min hage. Syrinen har årsskudd på over halvmeteren og blomstret første gang som tre år gammel stikling. I år kunne vi skimte hvordan den vil bli som utvokst busk; lett og elegant. Syringa tomentella virker meget tolerant overfor forskjellige jordtyper. En tøffing på alle måter. Et klart bedre alternativ enn ungarnsyrin, anleggsgartnernes førstevalg (og eneste valg) blant de «sene» syrinene. Filtsyrinen blomstrer bare så utrolig mye flottere enn ungarnsyrin.
Les også:
   
Hvilken syrinkultivar er den fineste? Det er ikke bare den enkelte blomsten som teller, men mengden av blomster i klasen og tallet på blomsterklaser bidrar også til helhetsinntrykket. Og naturligvis; noen liker mørke syriner, andre liker best hvite og for noen kan ikke syrinene bli blå nok. Min stemme går til ‘Krasavitsa Moskvy’. John Fiala skriver i boka «Lilacs. The genus Syringa», følgende om denne syrinen: «…..One of the finest lilacs grown from the work of a master hybridizer, exceptionally fine, excellent! Pearled pink buds». «The master hybridizer» var Leonid Kolesnikov, en russer som deltok i begge verdenskrigene, og overlevde med syrinene sine tvers igjennom alt sammen. ‘Krasavitsa Moskvy’ (Moskva-skjønnheten) fortjener å slå gjennom i Norge, slik den har gjort i andre land. Ja, hva er vel ‘Madame Lemoine’ mot dette rosa vidunderet!
Les også:
Eller «ei vellykket samplanting» – på et mindre blomstrende, hmm….språk. På nordsida av huset plantet jeg denne sommersyrinen. Syringa reticulata er i blomst med det samme du får den i jorda og om noen år er syrinen like høy som huset. I framtida blir den statelig, men den er vakker allerede. Inn mot veggen brukte jeg Strutsvengbregner og under syrinen satte jeg tett i tett med augustprimula og rosestorkenebb. Husk på at du planter en lavtvoksende sort av rosestorkenebb og at primulaen ikke tørker ut. Den ser ut som en forvokst marianøklebånd og springer ut når syrinen har gjort sitt for sommeren. Det er en vakker og lettvint plante for fuktig skygge.
Les også:
-
 Syrin 'Josee' og Clematis
Syrin ‘Josee’ og Clematis
 Viburnum 'Watanabe'
 Klatrerose 'Maria Lisa'
 Virginiahegg
 Syringa 'Inge'
 Euonymus cornutus var. quinquecornutus
Les også:

«I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar», skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.
Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.
Les også:
Syriner som ungarnsyrin og nikkesyrin er velkjente i hagen, selv om de også kunne brukes mer. Disse syrinene er ypperlige hagebusker som blomstrer noen uker etter vanlig syrin. Det er mange arter og nesten alle kommer fra Kina. Men hybridene mellom dem er enda finere, med rikere og finere blomstring. En av de beste er Syringa x swegiflexa, som er hybriden mellom nikkesyrin og S. sweginzowii. Det eneste eksemplaret (?) i landet stod i Halden, og jeg har et par skrale bilder av dem. En rosa kaskade i blomstringstida. Den overhengende blomsterklasen har den arvet fra nikkesyrin og størrelsen på blomsterstanden og duften fra S. sweginzowii. I den moderne hagen trenger vi små trær og disse syrinene kan lett stammes opp.Like etter at jeg tok bildene fjernet eieren buskene, men jeg hadde heldigvis alt tatt stiklinger. Venter de første blomstene i år!
Les også:
|
|