|
|
-
-
En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i “Lilacs. The genus Syringa” er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt “A poor plant”. Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka “Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende” at den er hardfør i Finnmark. Danske “Havens planteleksikon” er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders “Manual of cultivated trees and shrubs” slås det fast at busken er “One of the less showy species”. Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.
Les også:
Syrinsorten ‘Inge’ må være en av de mest forfinete og delikate hageplanter som finnes. Det er litt forvirring i handelen om den tilhører Syringa meyerii eller S. julianae, men det er definitivt ingen vulgariskultivar. Alt på planten er mindre og spedere enn hva du finner på Syringa vulgaris. Jeg har kikket nærmere på ‘Inge’ og holder en knapp på at vi skal kalle den Syringa julianae ‘Inge’. Buskens form, bladstørrelse, blomsterfarge og -duft taler for at det er riktig. Riktignok minner nervaturen i bladene om S. meyerii, så det kan også hende at ‘Inge’ rett og slett er en hybrid. Forresten har det ikke så mye å si, ettersom både S. meyerii og S. julianae nå regnes som ekstremer innen samme art, nemlig Syringa pubescens. Hvis hagesenterne vil satse for fullt på ‘Inge’, så tror jeg at “Julianesyrin” ville være et godt salgsnavn.
‘Inge’ blomstrer i første halvpart av juni i Sarpsborg og er en svaktvoksende og smal syrinbusk som blir opp til 2 m høy. Blomsterduften er like forfinet og edel som alt annet ved den. Planten er for ung til at jeg kan si om “Inge” hører til blant de gjenblomstrende syrinene. I alle fall; Du kan skaffe deg “Inge” i enkelte planteskoler i Rogaland. Men hardførheten gjør at den absolutt burde selges over en mye større del av landet.
Les også:
Ungarnsyrin (Syringa josikaea), vanlig syrin (S. vulgaris) pluss de gamle sortene av S. vulgaris er i de fleste tilfeller det du har å velge mellom på hagesenteret. Det vil si, sorten vulgarissorten ‘Sensation’ og dvergsyrinen, S. meyerii ‘Palibin’ er velkomne tillegg i sortimentet ikke så få steder. Men er det nok? Nei, hundre års arbeid med å frambringe finere sorter kan vel ikke være bortkasta. Ta f.eks. en kikk på sorten ‘Josee’ som her er fotografert i en hage i Østfold. ‘Josee’ er en krysning der Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii inngår. Syringa patula og S. meyerii er av de beste og mest blomsterrike små hagebusker vi har. Det gjelder også S. microphylla, som i tillegg har en interessant egenskap: Blomstringen fortsetter utover sommeren og høsten. Dette er brakt videre i ‘Josee’. som etter hovedblomstringen i juni har flere utbrudd utover sommeren. ‘Josee’ er i det hele tatt en kompakt, riktblomstrende duftende og elegant busk. Den er en pryd for enhver hage, liten som stor.
Les også:
 Norge er et “en-av-hvert-slag”-land. Det ser du når media henter fram såkalte eksperter innen et eller annet fagområde eller finner noen som skal representere en eller annen gruppering – det er de samme fjesene – alltid. Det samme fenomenet slår i gjennom i hagebruket også. For eksempel i klassen for mørke syriner. Der er det ‘Andenken an Ludwig Späth’ som gjelder, eller “Ludvig Spat” som hagesentersjargongen lyder. I over hundre år har det vært slik, fordi ‘Andenken an Ludwig Späth’ tilfeldigvis var den første mørke syrinen som kom til landet, og da var løpet kjørt. Men hvorfor er ikke det ok? ‘Andenken an Ludwig Späth’ er jo vakker og høyt elsket. Greier det seg ikke med den? Det trodde jeg også det gjorde inntil jeg kom meg utafor landets grenser og brakte ‘Congo’ hjem i triumf. Makan! Større blomster, større blomsterklaser og flere klaser. Men likevel: ‘Congo’ stammer også fra attenhundretallet. Over et århundre med vulgaris-sorter ligger med andre ord uoppdaget foran oss.
Les også:
Dette er syrinen som vokser fortest og blomstrer rikest her i min hage. Syrinen har årsskudd på over halvmeteren og blomstret første gang som tre år gammel stikling. I år kunne vi skimte hvordan den vil bli som utvokst busk; lett og elegant. Syringa tomentella virker meget tolerant overfor forskjellige jordtyper. En tøffing på alle måter. Et klart bedre alternativ enn ungarnsyrin, anleggsgartnernes førstevalg (og eneste valg) blant de “sene” syrinene. Filtsyrinen blomstrer bare så utrolig mye flottere enn ungarnsyrin.
Les også:
Kan det tenkes en mer perfekt hagebusk? Elegant i formen, riktblomstrende og duftende. John Fiala skriver om duften i “Lilacs. The genus Syringa”: “Its fragrance is a haunting, spicy scent that brings one back to the spice stalls of the bazaars of old Cathay”. Det er interessante kontraster mellom rødbrune kvister og rosa blomster og mellom kronbladenes rosa utside og hvite innside. En legger merke til fargekontrastene på langt hold og blikket blir uvilkårlig dratt mot busken. Nesten ukjent i sørnorske hager har den ifølge sortslisten blitt mest plantet i nord (H7). For noen år siden skal den imidlertid ha blitt plantet i Frognerparken. Hvordan gikk det, tro?
Les også:
Enda en ukjent hagebusk som viser seg å være en åpenbaring av ynde og duft. Jeg legger merke til det utrolig vakre bladverket på busken. Purpurfargen fra stengler og stilker har gått over på løvet. Bladkanten er en tynn rød linje, nesten som om dette ikke var et virkelig blad, men et som noen hadde tegnet med tusj. Jeg tror ikke noen av de sene syrinene kan måle seg med S. wolfii når det gjelder vakkert løv. Aberet med den er at den blir stor – inntil 5 m høy. Men dette er en syrin som det fint går an å stamme opp til et lite tre. Her i landet finner en den oftest som Syringa wolfii ‘San’, som er en dvergform og som jeg så på Plantasjen for første gang i vår. Men blomsterklasene har også dvergform, dessverre, og intet av purpurfargen til arten finnes igjen i denne kultivaren. Den er i alle deler en dårligere hageplante enn arten. Men det er klart, hadde noen klart å krysse inn dvergveksten uten å ødelegge blomstring og bladfarge hadde vi hatt en overlegen hageplante.
Det er rart at en har valgt å kalle denne syrinen for koreasyrin. Det navnet er på andre språk forbeholdt Syringa pubescens subsp. patula. S. wolfii burde heller hete mongolsyrin etter hvor den hovedsakelig vokser. Jeg stusser også over at autoritetene har valgt å kalle Syringa wolfii ‘San’ for “Fjellsyrin” (bare se i hageselskapets sortsliste). Det er andre syriner (S. tomentella, S.sweginzowii) som vokser på mye større høyde over havet enn denne.
Les også:
Hyasintblomstrende syriner ser en ikke ofte her i landet. To hagesentre fører et par sorter, det er det hele. Som hageplanter er de vel så gode som Syringa vulgaris. De har større blomsterklaser og enkelte har også røde høstfarger. Hyasintsyrinene er resultat av krysning mellom Syringa vulgaris og Syringa oblata var. dilatata. De er noen av de mest hardføre busker vi kan plante i en hage, bare hør her: ‘Annabel’ var for to år siden en halvvissen og sykelig liten pinne som ble satt ned i en blanding av sprengstein og skogsjord midt i solsteiken. To år etter er hun over to meter høy og bred og nabolagets store samtaleemne. Ja, naboene ser ikke lure ut der de står og gløtter over tujaene sine bort på miraklet Syringa x hyacinthiflora ‘Annabel’!
Les også:
“I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar”, skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.
Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.
Les også:
….eller hyasintsyrin er vakre, hardføre og problemfrie busker som bare en sidrompa norsk planteskolebransje har klart å holde ute fra hagene våre. Men fra og med i år kan Kongsberg hagesenter som det eneste i landet tilby sorten ‘Pocahontas’. Stjerne til Kongsberg hagesenter! På Vestlandet har Folkvord plantesenter flere sorter, men de selger dessverre ikke på postordre.
Vårsyriner er krysninger mellom to arter, nemlig vår velkjente duftsyrin (Syringa vulgaris) og Syringa oblata subsp. dilatata, som er en østasiatisk syrin. Ut av dette kommer syriner som i Amerika blir kalt “cold-winter Hyacinthiflora lilacs” eller “canadian lilacs” eller “early hybrids”. Femti kuldegrader skal de tåle. Disse syrinene ligner på duftsyrin, men blomstrer to uker tidligere og de blomstrer alltid rikt. De setter færre rotskudd og de har vakre, hjerteformete blad som til overmål får mørkerød høstfarge. Her er et bilde av sorten ‘Annabel’, tatt i min egen hage. Den er forlengst i blomst nå:
Les også:
Treet er en syrin. Det er grunnen til at det aldri blir nevnt i noen “trebok”. Syriner er ikke trær og dermed basta. Sommersyrinen (Syringa reticulata) kan bli opptil 10 m høy og er en kilde til forbauselse her i landet for å si det mildt. Blomstene er mer som ligusterblomster, det må medgis, men klasene er store og de holder lenge utover i juli.Sommersyrin selges på Myrvolds hagesenter på Jessheim og på Vestby planteskole ved Sarpsborg. I salg er sorter som blomstrer alt som unge planter og har en smal og tett vokseform.
Les også:
|
|
