Bloggurat

Syrin med høstfarge

Vårsyrinen, Syringa oblata, erstatter den europeiske syrinen i Nordkina, Mandsjuria og Korea. Blomstringen og duften er minst like fin og som bladplante skal den være overlegen Syringa vulgaris. Etter at jeg i vår var så heldig å få kjøpt en Syringa oblata var. dilatata ‘Cheyenne’ kan jeg se dette med egne øyne. Bildet er tatt 15. oktober og ‘Cheyenne’ er i ferd med å skifte fra gult til rødt. Bladene er tjukke og læraktige og formen, ja, hvis S. vulgaris er spar, er S. oblata som hjerter.

Les også:

Syrinvelkomst

Tenk, to fantastiske syriner fra Kina i et allminnelig norsk nabolag i juni. Det er vippesyrin (Syringa sweginzowii) foran og Yunnansyrin (Syringa yunnanensis) bak. Yunnansyrin er som du ser høyere og du får tro meg når jeg sier den er smalere enn vippesyrinen, også. Vippesyrinen er likevel den mest flashy av de to skjønnhetene, mener nå jeg. Rart en ser «seine» syriner så sjeldent, det er nemlig svært enkelt å formere dem. Du gjør slik: Når blomstringen er på hell skjærer du av de ytterste 15 cm av et årsskudd like under et bladpar. Klipp av det nederste bladparet, det meste av bladverket ellers og sett stiklingen i en blanding av sand og naturtorv med en hvit plastpose over (en sånn som brukes i papirkurver er fin). Sett potta i skyggen og før sommeren er over har du en ny plante.

Les også:

Yunnan-syrin

En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i «Lilacs. The genus Syringa» er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt «A poor plant». Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka «Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende» at den er hardfør i Finnmark. Danske «Havens planteleksikon» er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders «Manual of cultivated trees and shrubs» slås det fast at busken er «One of the less showy species». Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.

Les også:

Syrin fra øverste hylle

Picture 1 of 8

Ungarnsyrin (Syringa josikaea), vanlig syrin (S. vulgaris) pluss de gamle sortene av S. vulgaris er i de fleste tilfeller det du har å velge mellom på hagesenteret. Det vil si, sorten  vulgarissorten ‘Sensation’ og dvergsyrinen, S. meyerii ‘Palibin’ er velkomne tillegg i sortimentet ikke så få steder. Men er det nok? Nei, hundre års arbeid med å frambringe finere sorter kan vel ikke være bortkasta. Ta f.eks. en kikk på sorten ‘Josee’ som her er fotografert i en hage i Østfold. ‘Josee’ er en krysning der Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii inngår. Syringa patula og S. meyerii er av de beste og mest blomsterrike små hagebusker vi har. Det gjelder også S. microphylla, som i tillegg har en interessant egenskap: Blomstringen fortsetter utover sommeren og høsten. Dette er brakt videre i ‘Josee’. som etter hovedblomstringen i juni har flere utbrudd utover sommeren. ‘Josee’ er i det hele tatt en kompakt, riktblomstrende duftende og elegant busk. Den er en pryd for enhver hage, liten som stor.

Les også:

Syringa tomentella – nydelig syrin fra Kina

Dette er syrinen som vokser fortest og blomstrer rikest her i min hage. Syrinen har årsskudd på over halvmeteren og blomstret første gang som tre  år gammel stikling. I år kunne vi skimte hvordan den vil bli som utvokst busk; lett og elegant. Syringa tomentella virker meget tolerant overfor forskjellige jordtyper. En tøffing på alle måter. Et klart bedre alternativ enn ungarnsyrin, anleggsgartnernes førstevalg (og eneste valg) blant de «sene» syrinene. Filtsyrinen blomstrer bare så utrolig mye flottere enn ungarnsyrin.

Les også:

Krasavitsa Moskvy

Hvilken syrinkultivar er den fineste? Det er ikke bare den enkelte blomsten som teller, men mengden av blomster i klasen og tallet på blomsterklaser bidrar også til helhetsinntrykket.  Og naturligvis; noen liker mørke syriner, andre liker best hvite og for noen kan ikke syrinene bli blå nok. Min stemme går til ‘Krasavitsa Moskvy’.  John Fiala skriver i boka «Lilacs. The genus Syringa», følgende om denne syrinen: «…..One of the finest lilacs grown from the work of a master hybridizer, exceptionally fine, excellent! Pearled pink buds». «The master hybridizer» var Leonid Kolesnikov, en russer som deltok i begge verdenskrigene, og overlevde med syrinene sine tvers igjennom alt sammen. ‘Krasavitsa Moskvy’ (Moskva-skjønnheten) fortjener å slå gjennom i Norge, slik den har gjort i andre land. Ja, hva er vel ‘Madame Lemoine’ mot dette rosa vidunderet!

Les også:

Syringa tomentella

«I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar», skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.

Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.

Les også: