|
|
-
-
En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i “Lilacs. The genus Syringa” er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt “A poor plant”. Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka “Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende” at den er hardfør i Finnmark. Danske “Havens planteleksikon” er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders “Manual of cultivated trees and shrubs” slås det fast at busken er “One of the less showy species”. Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.
Les også:
Ungarnsyrin (Syringa josikaea), vanlig syrin (S. vulgaris) pluss de gamle sortene av S. vulgaris er i de fleste tilfeller det du har å velge mellom på hagesenteret. Det vil si, sorten vulgarissorten ‘Sensation’ og dvergsyrinen, S. meyerii ‘Palibin’ er velkomne tillegg i sortimentet ikke så få steder. Men er det nok? Nei, hundre års arbeid med å frambringe finere sorter kan vel ikke være bortkasta. Ta f.eks. en kikk på sorten ‘Josee’ som her er fotografert i en hage i Østfold. ‘Josee’ er en krysning der Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii inngår. Syringa patula og S. meyerii er av de beste og mest blomsterrike små hagebusker vi har. Det gjelder også S. microphylla, som i tillegg har en interessant egenskap: Blomstringen fortsetter utover sommeren og høsten. Dette er brakt videre i ‘Josee’. som etter hovedblomstringen i juni har flere utbrudd utover sommeren. ‘Josee’ er i det hele tatt en kompakt, riktblomstrende duftende og elegant busk. Den er en pryd for enhver hage, liten som stor.
Les også:
Dette er syrinen som vokser fortest og blomstrer rikest her i min hage. Syrinen har årsskudd på over halvmeteren og blomstret første gang som tre år gammel stikling. I år kunne vi skimte hvordan den vil bli som utvokst busk; lett og elegant. Syringa tomentella virker meget tolerant overfor forskjellige jordtyper. En tøffing på alle måter. Et klart bedre alternativ enn ungarnsyrin, anleggsgartnernes førstevalg (og eneste valg) blant de “sene” syrinene. Filtsyrinen blomstrer bare så utrolig mye flottere enn ungarnsyrin.
Les også:
Hvilken syrinkultivar er den fineste? Det er ikke bare den enkelte blomsten som teller, men mengden av blomster i klasen og tallet på blomsterklaser bidrar også til helhetsinntrykket. Og naturligvis; noen liker mørke syriner, andre liker best hvite og for noen kan ikke syrinene bli blå nok. Min stemme går til ‘Krasavitsa Moskvy’. John Fiala skriver i boka “Lilacs. The genus Syringa”, følgende om denne syrinen: “…..One of the finest lilacs grown from the work of a master hybridizer, exceptionally fine, excellent! Pearled pink buds”. “The master hybridizer” var Leonid Kolesnikov, en russer som deltok i begge verdenskrigene, og overlevde med syrinene sine tvers igjennom alt sammen. ‘Krasavitsa Moskvy’ (Moskva-skjønnheten) fortjener å slå gjennom i Norge, slik den har gjort i andre land. Ja, hva er vel ‘Madame Lemoine’ mot dette rosa vidunderet!
Les også:
 ..er dette. I fjor var den en avbrukken kvist som jeg tok opp og satte i ei potte. Potta har stått ute hele vinteren, uten noen form for dekking. Så plutselig er det ikke bare fullt liv i stakkaren, den gjør seg høytidelig og triumferende klar til å blomstre også. Det kaller jeg livskraft.
Er du egentlig helt oppdatert på hva syrinslekta kan by på, kjære leser? Sier f.eks. Morden Arboretum i Manitoba i Kanada deg noe? Dette stedet har vært viktig i det mangeårige internasjonale arbeidet for å krysse fram stadig bedre syrinsorter. En av dem er ‘Minuet’. Sorten er en krysning mellom ‘Redwine’ og ‘Donald Wyman’, som i seg selv er krysninger. ‘Minuet’ er derfor 50% Syringa reflexa, 25% S. villosa og 25% S. josikaea. Og det er en utvalgt sort som er uendelig tålsom, frisk, har meget vakkert bladverk og blomstrer kraftig. Hva mer? Jo, ‘Minuet’ er en kompakt plante med dvergvekst. 1,5 m er trolig maksimum av hva den får til.
“Morplanten” min står i elendig jord på nordsida av garasjen, men blomstringen i juni ser ut til å bli gedigen. Følg med!
Les også:
“I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar”, skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.
Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.
Les også:
|
|
