I denne hagen beskar jeg frukttrærne for sju år sida. Det var mange av dem; Eple, pære og plomme. Jeg husker spesielt tre rekker epletrær i flat hekkform og et fantastisk spaliert pæretre oppover husveggen. Mange fine gamle sorter av frukt var det. Såvidt jeg husker var det her jeg fant den gode, gamle eplesorten ‘Gul Rikard’ for første gang. Men nå har et nytt regime overtatt. Ikke uventet har det ført til snekringen av denne verandaen, som nok er typisk for hvordan en del eldre hus blir utstyrt for tida. Jeg forstår behovet for å gå rett ut fra stua for å sole seg, men det har altså ført til at spaliertrær, staudebed m.m. har måttet vike. Her må en kunne si at en kunne forsøkt å beholde mer av det som gav den gamle hagen dens sjarm ved å gi verandaen en annen utforming. Som oppholdsplass har verandaen dessuten sine mangler. Du sitter på et podium utsatt for vind, solsteik og trekk og det er faktisk et tiltak å gå ned i hagen – og hva skal du der? Sant å si klør jeg etter å bruke vegetasjon slik at denne verandaen blir mindre framtredende og ikke minner like mye om et serveringsbrett med et hus oppå.
|
|||
|
Både detaljutformingen og bruken av rekkverk har gjort framskritt. Slik måtte det bli da terrassene este utover og ble tatt i bruk som et ekstra rom. Avtrapping av høyden på rekkverket og forsøk på å bryte opp et kjedelig plankegjerde har slått gjennom. Folk vil skjerme seg mot innsyn og vind. Noen gjør dette på en svært så bastant måte, mens andre går for noe mer elegant. Husk at du får mest ly mot vinden når skjermen ikke er helt tett. Poenget er å unngå at vinden lager turbulens bak rekkverket. Les også:
Det har tatt litt tid, men nå blir planen jeg tegnet for denne tomta satt ut i live. En nordvendt og steinete skråning var riktignok ikke det beste utgangspunktet for en trivelig uteplass – siden ettermiddagssola, naboene og veien alle befinner seg i samme retning. Så hvordan skjermer du deg mot det ene og slipper til det andre? Fint at ikke alle kunder blir stramme i maska når jeg foreslår noe som ikke er A4. Jeg fikk anledning til å jobbe med nivåer, trapper, vinkler, murer og å blande stein og tre i belegningen. I steden for en massiv treterrasse ble det noe helt annet, som du ser. Neste steg er å fylle opp med jord, dandere kampesteinene på en interessant måte og å plante en blankmispelhekk. Det som har gjort dette prosjektet mulig er faktisk at hageeieren gjør det sjøl. 90% av anleggsgartnerne ville ha protestert mot planen. Hvorfor? Jo, de har ikke gjort det sånn før, og da går det jo ikke an. Uansett hva du sier i denne situasjonen vet du at anleggsgartneren kommer til å gjøre det på sin måte når du snur ryggen til. Og hva er grunnen til at det går slik? Nøkkelen er markedsmakt. Anleggsgartnerne befinner seg i selgers marked og det gir tyngde til å gjøre ting etter sitt eget hode. Vi som tegner hager er også parter i et marked, men dette markedet har smått om senn blitt kjøpers marked. Les også:
Ute på tur har jeg alltid et blikk for interessante hagedetaljer, spennende planter og denslags. Det blir ofte til at jeg stanser og kjører tilbake for å sjekke. Denne uteplassen lå det så mye fagkunnskap og kreativitet i det sa seg sjøl at jeg måtte titte nærmere på den, og wow! For noen håndverkere vi har blant oss! Og hvilken glede mange har av å utfolde seg på denne arenaen. Denne karen har valgt en steintype en ikke ser så ofte i dag, men det er ok, for her spiller tre og stein sammen. Uteplassen måtte opp og vekk fra huset på grunn av at det befinner seg i en nordøstvendt skråning. Nå får en maksimalt med sol og utsikt dertil. Men en liten innsigelse til slutt: Flere av plantene som er brukt vil snart blir for store og uhåndterlige. Les også:Det mener visst de aller fleste, for i situasjonen vi ser på bildet er det bortimot obligatorisk å snekre opp et rekkverk. Men har det noen funksjon? Rent bortsett fra at skipperen har en reling å holde seg i når han styrer sin skute mot nye mål? Terrassen ville også vært rektangulær og det ville være en smal trapp omtrent midt på – med et litt provisorisk utseende – hvis standardopplegget skulle følges. Men her har man fulgt sitt eget opplegg og koblet terrassen sammen med resten av hagen på en barnevennlig måte. Hjørnet som er sløyfet ville aldri blitt brukt til noe annet enn å være – hjørne. Vern mot innsyn, sier du? Ja, det er flyttet ut til tomtegrensa. Så har en fått en hage med terrasse istedenfor en terrasse og ingenting. Les også:
Før var det en helt allminnelig terrasse her. Ikke spesielt innbydende altså – og er det egentlig så stas å måtte hilse på naboen når du går ut i din egen hage? Jeg foreslo å bygge tak over en del av terrassen slik at en kan sitte der når det regner og ellers er litt hustrig. Detaljene i konstruksjonen av taket kan du se på bildet. En vegg i bakkant luner og skjermer. Nå etterpå angrer jeg på at jeg ikke tegnet terrassen bredere i denne enden slik at det hadde blitt plass til bord med stoler på alle fire sider. Jeg angrer derimot ikke at jeg ville dele opp tredekket i felter som står skrått i forhold til hverandre. Oppdelingen gav som en bonus en fiffig utsparing for stein og planter. En annen kjepphest jeg liker å ri er planken som er satt på høykant og som avslutter plattingen – mot plenen. Med en gang ser det hele litt mer gedigent ut, syns du ikke?
Ja, dette ble jo en veldig privat uteplass, og det var jo det jeg vifta med pekefingeren mot i et tidligere innlegg. Så slår jeg meg sjøl på kjeften nå? Nei, vi behøver både private og offentlige arealer. Det som mangler og som er under press er arealer og steder som verken er helt private eller helt offentlige. For det er på slike steder – i «mellomregisteret» – våre bekjentskaper oppstår og vedlikeholdes. Les også:
I villastrøk fra 1940-70 var det sjelden at en hadde tettvokst hekk i tomtegrensa. Det var og er åpent, nesten som i amerikanske forsteder. Men oppholdt en seg utendørs, så var det for å stelle i hagen eller spille fotball, så det var helt OK. Men omgangsformene og hageinteressen har endret seg. De fleste vil helst ikke ha naboen oppi fanget mens en spiser middag utendørs. Så hva er svaret, bortsett fra tuja? En løsning som er på frammarsj ser du på fotoet. Verandaen ble til en terrasseplatting og rekkverket ble til en forskansning. Men what´s the big deal? – innafor er det lunt og skjermet og utafor går en stort sett bare for å klippe plenen. Byggverket krever bare noen dagers arbeid, mens det tar år for en hekk å gro opp i tomtegrensa. Så nå kan folk med stor tomt også late som de har liten tomt. Er dette det nordiske svaret på atriumhuset? Det hadde kanskje vært et godt svar hvis vi hadde hatt like gode offentlige rom som land med mye atriumbebyggelse. Hos oss er jeg redd det bare vitner om at folk trekker seg tilbake til den private sfæren. Les også: Scene2 Plattingene er forseggjort nok, men innbyr de i grunnen noen til å sette seg på dem? Og er trenden nå at terrassene mister rekkverket sitt? Hvorfor da den knuslete trappa? Neste trinn i evolusjonen fra terrasse til uteplass blir kanskje at trappa spis  Scene1 er mer og mer av terrassekanten. En annen mulighet at hele terrassen lander flatt på bakken med ei ny trapp inne foran utgangsdøra. Og så begynner en eller annen å lure på om terrassen må være firkanta…. Men på utviklingstrinnet vi befinner oss på i dag så går man ut fra stua si og inntar hovedrollen i sin egen oppsetning på sin egen selvbygde scene. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
