Bloggurat

To syriner fra Asia

S. sweginzowii

S. tomentella

Alle arter av syriner – unntatt to – er asiatiske. Det er så mange av dem at en fort kan miste oversikta. Hybridisering og nitid utvalg av former og kultivarer har dessuten frambrakt talløse syriner som det krever sin mann å holde oversikt over. Det er ikke alltid enkelt å avgjøre hvilke arter som går igjen i akkurat den syrinen du står og beundrer. Da er det klargjørende å spasere i en botanisk hage og kikke på syrinartene som er plantet der. Vippesyrin (Syringa sweginzowii) og Filtsyrin (S. tomentella) har jeg alltid sett på som et par, trolig for å lette oversikten over slekta. De er ikke like, verken i vokseform, blomst eller annet. Men like nok til at den ene tilslutt kan ende opp som underart av den andre, når botanikerne har sett nærmere på dem.

 

 

Les også:

Syringa tomentella

«I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar», skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.

Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.

Les også: