…lyder visst ikke like romantisk som «Under Gullregnen». Men det spørs om Knut Hamsun hadde thujaen som rekvisitt i sitt poetiske univers, så det blir bare et flåsete tankespinn fra min side. Men at du kan trekke deg tilbake i opphøyd ensomhet bak thujaene det er helt sikkert. Så, dette er kanskje den rette uteplassen for en streng stoiker med lite sans for verdens fristelser. Og Klatrehortensiaen kan gå bananas så mye den vil; Den blir strengt holdt i øra av Thujaen.
|
|||
|
|
Hvilke av plantene mine har hageeieren fjernet fra planen? Og sier det noe om den folkelige smaken? Det skulle jeg nesten tro, men sikker kan jeg ikke være; Sibirlønn forsvant. Diervilla likeså. Serbergran ble ikke godtatt. Gullazalia er ikke med og heller ikke noen annen azalia. Rhododendronhekken ble erstattet av junisøtmispel. Sciadopitys ble ikke kjøpt inn og heller ikke nipponspirea. Med andre ord er alle litt uvanlige sorter borte fra planen og isteden dominerer krypende barlind- og einersorter, som i 99% av andre forhager. I tillegg noen søyletujaer. Denne beplantningen er så stivet opp med sommerblomster inniblant. En helt grei og gjengs beplantning som fyller opp plassen sin allerede etter tre år. Men som neppe er like fin når tre år til har forløpt. Den viktigste grunnen til at det blir slik er at sortimentet i de fleste hagesentre er lite og stort sett det samme overalt. Det er god forretning for hagesentre at sortimentet er minst mulig og at kundene likevel ikke snur i porten. Det skal faktisk både sterk vilje og fantasi til for at hageeieren skal komme ut fra hagesenteret uten fanget fullt av dette standardsortimentet.  Skisse over foreslått planting Les også:
Les også:
Thuja occidentalis var det første treslaget som kom fra Nord-Amerika til Europa. Det fikk med en gang navnet Arbor vitae – livets tre. De første tujaene i Norge ble plantet i 1770-åra på Rød herregård ved Halden. Treet til venstre over kan være et døme på hva for et staselig tre tuja kan bli om det får lov og tid. Det ble neppe planta i 1770, men kanskje det er en stikling av et av disse? Snur en seg og ser mot fjorden, er det flere gamle tujaer å se, som det kronglete klenodiet i midten over. Dette er trær med stor personlighet – men kan virkelig ‘Brabant’ bli til noe sånt? Jeg tviler. Det var flere gamle tujaer her før, men mange var døde da villvinteren 1996 endelig var til endes. Som kontrast: Plantinger av bartrær er det mange av i offentlige miljøer. På bildet til venstre under ser en hvordan det går når all skjøtsel opphører plantedagen. Det som var små nusselige vintergrønne har blitt til alles kamp mot alle. Tuja, barlind, hemlokk, buskfuru, viftelønn etc. er i full gang med å klemme livet av hverandre. Hvem vinner? Ingen. Bare å begynne med blanke ark og nyinnkjøpte planter igjen her. Ja, hva er i grunnen forskjellen på møblene du danderer rundt i stua di og levende vesener? Les også:
Den vokser like fort som tuja, men stanser i tide (ligusterbusken blir ikke mer enn 2-3 m høy). Den klarer seg bedre på mager og tørr jord og er uendelig tolerant overfor klipping. Hekken kan holdes i den høyden du ønsker uten at ligusteren mistrives. Den er i hvertfall delvis vintergrønn og greinverket er så tett at den skjermer godt uten blader også. Den er tilsalgs som vanlige, billige hekkplanter. Ikke rart at i Fredrikstad (hvor bildet er tatt) er det flere mil ligusterhekk. Det som er rart er at ligusteren gikk av moten til fordel for tuja.
Har du forresten sett ligusteren som uklipt prydbusk? Ikke stukket inn i et kratt, men som blikkfang i hagen? Det er en aha-opplevelse. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
Når de vintergrønne plantene er omhyggelig valgt ut, har fått bra med sol og næring, tynning og har fått tid på seg til å vokse seg store, blir resultatet så bra som dette:
