Bloggurat

Under thujaen

…lyder visst ikke like romantisk som «Under Gullregnen». Men det spørs om Knut Hamsun hadde thujaen som rekvisitt i sitt poetiske univers, så det blir bare et flåsete tankespinn fra min side. Men at du kan trekke deg tilbake i opphøyd ensomhet bak thujaene det er helt sikkert. Så, dette er kanskje den rette uteplassen for en streng stoiker med lite sans for verdens fristelser. Og Klatrehortensiaen kan gå bananas så mye den vil; Den blir strengt holdt i øra av Thujaen.

Les også:

Glimt av en uteplass

Denne uteplassen er halvt åpen mot omverdenen og halvt privat. Selv om den ligger godt inne på tomta er det ingenting i veien for at uteplassens brukere kan fange blikket til forbipasserende og vinke han inn til seg. Slike uteplasser har stor verdi i nabolaget, for de gjør at folk får kontakt med hverandre på en uformell måte. Det rare er at åpne nabolag uten hekker og gjerder er like drepende for det sosiale livet mellom naboer som full skjerming etter tomtegrensene. Er det fritt og åpent fra tomt til tomt forskanser helst folk seg oppe ved husa og kan ikke nåes annet enn når de klipper plenen.

Les også:

Hva skal vi gjøre med terrassen?

Utgangssituasjon - fra sør

Utgangssituasjon - fra øst

For eksempel kan dere gjøre slik jeg har planlagt det i denne hagen. Mitt forslag kan du se (litt skjematisk) under. I utgangspunktet er oftest folk misfornøyd med tingenes tilstand uten helt å kunne sette ord på misnøyen. Da kan det være greit å ty til en person som tumler med disse problemstillingene til daglig. Hvilke feil går igjen? Koblingen mellom terrenget og terrassen er gjennomgående stemoderlig behandlet, man sitter åpent for innsyn og sjølve terrasseflata er verken sprekt designet eller spesielt funksjonell. Hva må du ha plass til? Du trenger som regel rom til spisebordet og du trenger et par alternative soleplasser.

Les også:

Har utviklingen nådd endestasjonen nå?

Verandaer var en enkel sak for femti år siden her i landet. Ei balje hekta på huset og som mest ble brukt til å sette ut klesvasken på. Men tidene har forandret seg. Verandaene ble større, slik at en kunne oppholde seg der, men riktignok slik at en måtte nikke og smile til naboen når en kom ut og satte seg. Det slipper en på denne verandaen som vel kan sies å være det foreløpige sluttproduktet i verandaens lange historie. Da tomtene krympet og de sosiale konvensjonene var blitt endret, fikk vi slike rekkverk rundt det hele som du ser på bildet. I utviklingens gang ser vi at hagen utenfor verandaen har fått mindre og mindre å si og at den til slutt forsvant helt. Forsåvidt forsvant verandaen også og ble erstattet av terrassen vi ser over. En kan godt si at dette er en form for uteareal som har tatt opp i seg elementer fra atriumhagen. Atriumhagen slo ikke an da den ble forsøkt introdusert for femti-seksti år siden – mye på grunn av solforhold og sosiologi, skulle jeg tro. Men nå har vi altså fått laget vår egen norske vri på atriet. Er det vellykket? Både og, terrassen skriker etter solskjerming, ødsligheten er  påfallende og skråningen fra terrassen og ned til terrenget rundt er ikke noe å skrive hjem om. Men det er lagt godt til rette for uteliv og de som står nede på veien kan ikke se stort gjennom sprosserekkverket.

Les også:

Giardino segreto

…den lille, hemmelige hagen har alltid vært en favoritt hos meg. Å trekke seg tilbake til et beskyttet og hemmelig sted – er det ikke det vi trenger etter en opprivende arbeidsdag? Tenk å slippe å sitte på utstilling i hagen, men være for seg selv – «hvor misunnelig øye deg ikke kan nå», som det heter i salmen. Jeg tenkte meg en hekk rundt denne lille uteplassen av dvergsyrin (Syringa meyerii ‘Palibin’) og buksbom (Buxus sempervirens). Foreløpig er det bare delvis vellykket, for begge planteslaga har vokst seg litt ut av form. Når en kommer i gang  med klippingen, blir hekken slik det var tenkt; En stram syrinhekk på cirka en meter med en førti centimeter høy bord av buksbom foran syrinene. Når klipper en? Rundt 1. juli, skulle passe, tenker jeg.

Les også:

Klart til planting

Det har tatt litt tid å komme så langt, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Våren 2009 var det meste av muring, snekring og steinsetting unnagjort og alt var klart for den sinnrike planteplanen jeg har satt opp. Dette er ei tomt på et stort boligfelt som er lagt i ei nordøstvendt åsside. Mye fjell å sprenge, mye skog å rydde. En digresjon: At kommunen velger å legge boligfeltet slik er mest en følge av at «jordvernet» har hatt slik gjennomslag i lovverket og i de kommunale hoder. Som du ser er det store, solrike jordbruksområder i bakgrunnen der ikke kommer til å bli bygd noe som helst. Hvis derimot bonden skulle velge å plante til jordene med gran (som ingen trenger) vil det bli gjort med statsstøtte. Men storverk blir utført av de som etablerer seg med hus og hage i åsen. Utfordringene ser du tydelig i hagen på bildet. Ettermiddagssola skinner på ryggen på fotografen. Men i den retningen finner en også veien og naboene (høyere i terrenget, dessuten). Så hvordan skjerme seg en smule uten å skygge vekk sola? Svaret er at en trekker seg bakover, kanskje nedover og bygger opp skjerm et stykke unna uteplassen. Arealet mellom huset og garasjen blir særdeles viktig. I tillegg må en ha alternative oppholdssteder til bruk om morgenen og midt på dagen.

Jeg kommer tilbake til denne hagen når plantene er på plass og begynner å gro til.

Les også:

Hagen hopper sytti år fram i tid

Picture 1 of 14

Hagene i dette gamle villastrøket er anlagt i trettiåra og ser litt slitne ut nå. Foran huset har vi en veranda utformet som en binge og på baksida frukttrær og bærbusker – som en kaster et hastig blikk på vei inn eller ut av huset. Slik var det dengang. Nå vil mange ikke ikke ha det sånn lenger. Vi vil bo i hagen om sommeren. Så hagen må kobles sammen med huset (ny trapp, ny utforming av av verandaen), hagen må skjermes av (ny hekk, nye busker) og velstandsøkningen tas ut i belegning og diverse stash (hagemøbler, parasoll, krukker, grill). Fruktrærne fjernes så nær som et morelltre, fordi det fungerer som en levende parasoll for beboerne. Bærbusker plantes, men denne gangen i utkanten, slik at sjølve plenflata holdes udelt og åpen. Jo, det begynner å flaske seg!

Les også:

Glimrende muring og snekring på denne uteplassen

Ute på tur har jeg alltid et blikk for interessante hagedetaljer, spennende planter og denslags. Det blir ofte til at jeg stanser og kjører tilbake for å sjekke. Denne uteplassen lå det så mye fagkunnskap og kreativitet i det sa seg sjøl at jeg måtte titte nærmere på den, og wow! For noen håndverkere vi har blant oss! Og hvilken glede mange har av å utfolde seg på denne arenaen. Denne karen har valgt en steintype en ikke ser så ofte i dag, men det er ok, for her spiller tre og stein sammen. Uteplassen måtte opp og vekk fra huset på grunn av at det befinner seg i en nordøstvendt skråning. Nå får en maksimalt med sol og utsikt dertil. Men en liten innsigelse til slutt: Flere av plantene som er brukt vil snart blir for store og uhåndterlige.

Les også: