Verandaer var en enkel sak for femti år siden her i landet. Ei balje hekta på huset og som mest ble brukt til å sette ut klesvasken på. Men tidene har forandret seg. Verandaene ble større, slik at en kunne oppholde seg der, men riktignok slik at en måtte nikke og smile til naboen når en kom ut og satte seg. Det slipper en på denne verandaen som vel kan sies å være det foreløpige sluttproduktet i verandaens lange historie. Da tomtene krympet og de sosiale konvensjonene var blitt endret, fikk vi slike rekkverk rundt det hele som du ser på bildet. I utviklingens gang ser vi at hagen utenfor verandaen har fått mindre og mindre å si og at den til slutt forsvant helt. Forsåvidt forsvant verandaen også og ble erstattet av terrassen vi ser over. En kan godt si at dette er en form for uteareal som har tatt opp i seg elementer fra atriumhagen. Atriumhagen slo ikke an da den ble forsøkt introdusert for femti-seksti år siden – mye på grunn av solforhold og sosiologi, skulle jeg tro. Men nå har vi altså fått laget vår egen norske vri på atriet. Er det vellykket? Både og, terrassen skriker etter solskjerming, ødsligheten er påfallende og skråningen fra terrassen og ned til terrenget rundt er ikke noe å skrive hjem om. Men det er lagt godt til rette for uteliv og de som står nede på veien kan ikke se stort gjennom sprosserekkverket.
|
|||
|
Les også:
Det har tatt litt tid å komme så langt, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Våren 2009 var det meste av muring, snekring og steinsetting unnagjort og alt var klart for den sinnrike planteplanen jeg har satt opp. Dette er ei tomt på et stort boligfelt som er lagt i ei nordøstvendt åsside. Mye fjell å sprenge, mye skog å rydde. En digresjon: At kommunen velger å legge boligfeltet slik er mest en følge av at “jordvernet” har hatt slik gjennomslag i lovverket og i de kommunale hoder. Som du ser er det store, solrike jordbruksområder i bakgrunnen der ikke kommer til å bli bygd noe som helst. Hvis derimot bonden skulle velge å plante til jordene med gran (som ingen trenger) vil det bli gjort med statsstøtte. Men storverk blir utført av de som etablerer seg med hus og hage i åsen. Utfordringene ser du tydelig i hagen på bildet. Ettermiddagssola skinner på ryggen på fotografen. Men i den retningen finner en også veien og naboene (høyere i terrenget, dessuten). Så hvordan skjerme seg en smule uten å skygge vekk sola? Svaret er at en trekker seg bakover, kanskje nedover og bygger opp skjerm et stykke unna uteplassen. Arealet mellom huset og garasjen blir særdeles viktig. I tillegg må en ha alternative oppholdssteder til bruk om morgenen og midt på dagen. Jeg kommer tilbake til denne hagen når plantene er på plass og begynner å gro til. Les også:
For hagene i dette gamle villastrøket er anlagt i trettiåra og ser litt slitne ut nå. Foran huset en veranda formet som en binge og på baksida frukttrær og bærbusker – som en kaster et hastig blikk på vei inn eller ut av huset. Slik var det. Nå vil vi ikke ha det sånn lenger. Vi vil bo i hagen om sommeren. Så hagen må kobles sammen med huset (ny trapp, ny utforming av av verandaen), hagen må skjermes av (ny hekk, nye busker) og velstandsøkningen tas ut i belegning og diverse stash (hagemøbler, parasoll, krukker, grill). Fruktrærne fjernes så nær som et morelltre, fordi det fungerer som en levende parasoll for beboerne. Bærbusker plantes, men denne gangen i utkanten, slik at sjølve plenflata holdes udelt og åpen. Jo, det begynner å flaske seg! Les også:Ute på tur har jeg alltid et blikk for interessante hagedetaljer, spennende planter og denslags. Det blir ofte til at jeg stanser og kjører tilbake for å sjekke. Denne uteplassen lå det så mye fagkunnskap og kreativitet i det sa seg sjøl at jeg måtte titte nærmere på den, og wow! For noen håndverkere vi har blant oss! Og hvilken glede mange har av å utfolde seg på denne arenaen. Denne karen har valgt en steintype en ikke ser så ofte i dag, men det er ok, for her spiller tre og stein sammen. Uteplassen måtte opp og vekk fra huset på grunn av at det befinner seg i en nordøstvendt skråning. Nå får en maksimalt med sol og utsikt dertil. Men en liten innsigelse til slutt: Flere av plantene som er brukt vil snart blir for store og uhåndterlige. Les også:
Les også:Før var det en helt allminnelig terrasse her. Ikke spesielt innbydende altså – og er det egentlig så stas å måtte hilse på naboen når du går ut i din egen hage? Jeg foreslo å bygge tak over en del av terrassen slik at en kan sitte der når det regner og ellers er litt hustrig. Detaljene i konstruksjonen av taket kan du se på bildet. En vegg i bakkant luner og skjermer. Nå etterpå angrer jeg på at jeg ikke tegnet terrassen bredere i denne enden slik at det hadde blitt plass til bord med stoler på alle fire sider. Jeg angrer derimot ikke at jeg ville dele opp tredekket i felter som står skrått i forhold til hverandre. Oppdelingen gav som en bonus en fiffig utsparing for stein og planter. En annen kjepphest jeg liker å ri er planken som er satt på høykant og som avslutter plattingen – mot plenen. Med en gang ser det hele litt mer gedigent ut, syns du ikke?
Ja, dette ble jo en veldig privat uteplass, og det var jo det jeg vifta med pekefingeren mot i et tidligere innlegg. Så slår jeg meg sjøl på kjeften nå? Nei, vi behøver både private og offentlige arealer. Det som mangler og som er under press er arealer og steder som verken er helt private eller helt offentlige. For det er på slike steder – i “mellomregisteret” – våre bekjentskaper oppstår og vedlikeholdes. Les også:Plattingene er forseggjort nok, men innbyr de i grunnen noen til å sette seg på dem? Og er trenden nå at terrassene mister rekkverket sitt? Hvorfor da den knuslete trappa? Neste trinn i evolusjonen fra terrasse til uteplass blir kanskje at trappa spiser mer og mer av terrassekanten. En annen mulighet at hele terrassen lander flatt på bakken med ei ny trapp inne foran utgangsdøra. Og så begynner en eller annen å lure på om terrassen må være firkanta…. Men på utviklingstrinnet vi befinner oss på i dag så går man ut fra stua si og inntar hovedrollen i sin egen oppsetning på sin egen selvbygde scene. Les også:
…eller “folkets stemme er Guds stemme”, som oversettelsen av romernes ordtak lyder. Og dette må være folkets hage, så evig langt unna alle fancy hageblader og TV-programmer med lekre blomster og fikse løsninger. Men de fikk en trivelig uteplass i en fei i et hjørne som ellers ikke hadde blitt brukt til noen ting. Ingen årelang venting på at noe skal gro opp her, nei. Forresten er de fleste vanlige folk så uendelig mye flinkere med hammer og sag enn med spaden. Og veggene kjøper en jo fiks ferdig. Les også:På denne sida var huset i veien for kveldssola. Men plassen lå usjenert til og utgangen fra stua – den ligger akkurat utafor venstre billedkant. Løsningen ble å legge uteplassen på det høyeste punktet på tomta – litt vekk fra huset. Atkomsten dit fra stuedøra må være så innbydende og lettvint som mulig for at dette skal funke. Da bygger du ikke ei trapp som leder til uteplassen; du bygger ei trapp som er uteplassen.
Les også:Dette er det rette hagemiljøet for kinasyrin; stein, mager jord, sol og varme. I virkeligheten er kinasyrin en langt bedre hageplante enn vanlig syrin. Den blomstrer rikere, setter ikke rotskudd og vokser ikke så kraftig. Den er nøysom og frisk. Også etter blomstringen er den pen med stram form og sirlig bladverk. Forsøk en oppstammet kinasyrin ved sitteplassen og med en italiaklematis i samme plantehull! Kinasyrin (Syringa x chinensis) er en hybrid mellom vanlig syrin og Syringa x persica, som selv er en hybrid. En annen gang skal jeg fortelle om en annen vakker syrinhybrid – vårsyrinen.
Les også:Hvor mange firkanta, kjedelige terrassegolv ser du ikke? Det er ikke mye som skal til for å sprite opp golvet. Dele det inn i flere felt med bordene i forskjellig retning er en måte å gjøre det på. Alltid når to typer belegning møtes ser det best ut om de blir skilt av en tredje type. Her satte jeg et terrassebord på høykant mellom de forskjellige feltene med bordretninger på denne terrassen. Les også: |
 |
||
|
Copyright © 2010 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
…i denne hyggelige kroken ved inngangsdøra. Uteplassen er på den andre sida av huset, men denne beskjedne koseplassen blir like mye brukt. Her kan en sette seg med kaffekoppen og få litt kontakt med naboene som går forbi, om en ønsker det. Det frister å slå seg ned her om formiddagen. Tredekket blir varmet opp tidlig på våren og huset skjermer mot kald vind. Du trenger i det hele tatt flere steder til å slå deg ned på i hagen din og vanskeligere enn dette behøver det ikke å gjøres. Så går det jo an å være litt gal og mikse inn et felt med rullestein, f.eks, eller å blande to typer belegning.
