|
|
Hardfør, nøysom og veldig god. Snart er den på vei inn i hagene våre, sterkt forsinket som seg hør og bør her i landet. I våre naboland er Honningbær nå godt etablert som spisefrukt. I Amerika er den bær nr. 1. Bare en planteskole i landet fører den i dag, og det er arten Lonicera kamtschatica som selges, ingen av sortene som er dyrket fram i forskjellige land. Det er synd, for Honningbær er selvsteril. Jeg plantet min busk i fjor og sjøl om den blomstret, ble det ingen bær. Det er altså snakk om en busk på en drøy meters høyde (sortene blir lavere) som ser ut som den velkjente Blåleddveden (Lonicera caerulea) som brukes til buskas på vanskelige voksesteder. Det er faktisk mange som mener at Honningbær er en varietet at Blåleddved og skal hete Lonicera caerulea var. kamtschatica. Men mens Blåleddved har giftige bær, er Honningbær spiselige. Derfor bør vi ikke begynne å kalle Honningbær for Blåbærleddved eller noe som kan føre til forvekslinger. Busken min ser trivelig og frisk ut med mange blomster fra midten av april av. Blomstene skal tåle mange kuldegrader og busken er hardfør i sone 7. Den tidlige blomstringa gjør at bærene modnes i slutten av mai. Derav navnet Maibær. som også er i bruk på ymse språk. Men det navnet er på norsk forbeholdt en Prunus-art. Honningbær finner vi igjen som «Honey-berries» og «Sibirische Honigbere» etc. At Lonicera kamtschatica vekker interesse også her i landet kan du se her. Hvis noen vet noen som selger sorter av Honningbær, vil jeg gjerne få vite om det. Det var ikke så gøy å bli snytt for de gode bærene i fjor. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette blir en slager når bare planteskolebransjen får hæla opp fra leira. Tenk det – modne, gode bær på en hardfør busk i slutten av mai!
 En på alle måter tiltalende staude er Vårvortemelk – Euphorbia polychroma. Riktblomstrende, sunn, nøysom. Ta også med at blomstringen varer lenge, flere uker i mai-juni. Prøv å plante flere sammen til et strålende gult felt i staudebedet! Og at den er pen også etterpå. Da er den en tett tue av friske blad i en høyde på 30-50 cm. Ypperlig kontrast til høye, smale planter som kommer i blomst om sommeren. Vårvortemelk har en veldig nyttig egenskap: Den blomstrer etter at vårblomstene har gjort sitt, men før stauder flest har kommet i gang. Så den fyller dette gapet som er en litt død tid i bedet. Men ikke bare i staudebedet – i fjellhagen hører den naturlig hjemme, for grus og tørre forhold er dens rette miljø.
 Til og med plenen var grønn i 2008  Snøen har i alle fall begynt å tine 16. mars 2011
Ja, dessverre er det slik. Det har ikke skjedd stort i naturen eller i hagene foreløpig her i Halden. Men det kan fort snu seg hvis varmen kommer over helga. I 2008 var det derimot mildt på slutten av vinteren og tidlig på våren. Det fikk følger: Jeg tok bilde av samme tysbast-busk 16. mars 2008 og 16. mars i år. Det er jo lett å se at alt var kommet så mye lengre våren for tre år siden enn i år. Læren om årstidenes virkning på plantene heter fenologi, forresten, og er en spesielt interessant vitenskap i et land med så utpregete årstider som vårt. På UMB i Ås førte man i mange år notater over dato for begynnende blomstring og mange andre fenologiske begivenheter. Om en tar seg råd til noe slikt i vår armodslige tid er uvisst. Når det gjelder tysbast sitter jeg med data for begynnende blomstring for de 28 åra før 1974. Tidligste blomstring i denne perioden er 1. april og seineste 19. mai. Gjennomsnittsdatoen er 18. april. Det må ha vært en kald vår som førte til at tysbasten drøyde til 19. mai med å blomstre!
 Utrolig at dette er en viltvoksende norsk plante. Blomstene kommer rett ut av stammen som på trær i tropisk regnskog. Busken er da også den siste, nordlige utløperen fra en familie som har sin hovedutbredelse i varmere land. Nå i mars flammer den opp der den står i høstgult gress. Nydelig duft har den også.
|
|
