|
|
Ja, denne trappa må en kunne si at er et kunstverk. Her er det mye som er gjort riktig; Dype trinn og bred trapp som er vinklet i 180 grader rundt. Det er sjelden at noen har lagt så mye arbeid og omtanke i ei verandatrapp. Som fører hvor? Har en noen grunn til å gå fra verandaen og ned på gresset, annet enn for å klippe det? Alt henger på hva en nå foretar seg med den store, åpne plenflata som er «hagen» som hører til dette huset. Hva en planter, plasser en anlegger, stier, synslinjer, romdannelse… Alt som skal til for å rive deg løs fra grillinga oppe på verandaen. Foreløpig er den flotte trappa bare et ornament til huset.
Les også:
 Utgangssituasjon - fra sør
 Utgangssituasjon - fra øst
For eksempel kan dere gjøre slik jeg har planlagt det i denne hagen. Mitt forslag kan du se (litt skjematisk) under. I utgangspunktet er oftest folk misfornøyd med tingenes tilstand uten helt å kunne sette ord på misnøyen. Da kan det være greit å ty til en person som tumler med disse problemstillingene til daglig. Hvilke feil går igjen? Koblingen mellom terrenget og terrassen er gjennomgående stemoderlig behandlet, man sitter åpent for innsyn og sjølve terrasseflata er verken sprekt designet eller spesielt funksjonell. Hva må du ha plass til? Du trenger som regel rom til spisebordet og du trenger et par alternative soleplasser.   
Les også:
Verandaer var en enkel sak for femti år siden her i landet. Ei balje hekta på huset og som mest ble brukt til å sette ut klesvasken på. Men tidene har forandret seg. Verandaene ble større, slik at en kunne oppholde seg der, men riktignok slik at en måtte nikke og smile til naboen når en kom ut og satte seg. Det slipper en på denne verandaen som vel kan sies å være det foreløpige sluttproduktet i verandaens lange historie. Da tomtene krympet og de sosiale konvensjonene var blitt endret, fikk vi slike rekkverk rundt det hele som du ser på bildet. I utviklingens gang ser vi at hagen utenfor verandaen har fått mindre og mindre å si og at den til slutt forsvant helt. Forsåvidt forsvant verandaen også og ble erstattet av terrassen vi ser over. En kan godt si at dette er en form for uteareal som har tatt opp i seg elementer fra atriumhagen. Atriumhagen slo ikke an da den ble forsøkt introdusert for femti-seksti år siden – mye på grunn av solforhold og sosiologi, skulle jeg tro. Men nå har vi altså fått laget vår egen norske vri på atriet. Er det vellykket? Både og, terrassen skriker etter solskjerming, ødsligheten er påfallende og skråningen fra terrassen og ned til terrenget rundt er ikke noe å skrive hjem om. Men det er lagt godt til rette for uteliv og de som står nede på veien kan ikke se stort gjennom sprosserekkverket.
Les også:
…de mishandla frukttrærne, tujahekken, verandaen uten forbindelse med hagen, mangelen på skygge, blomsterbedet meningsløst plassert utpå plenen, søyletujaen klint opp mot veggen, plantevalget som begrenser seg til sorter som blomstrer om våren, den smale remsa av uttørka jord og sand langs veggen som det er meningen at tulipanene skal fylle opp…
Les også:
I denne hagen beskar jeg frukttrærne for sju år sida. Det var mange av dem; Eple, pære og plomme. Jeg husker spesielt tre rekker epletrær i flat hekkform og et fantastisk spaliert pæretre oppover husveggen. Mange fine gamle sorter av frukt var det. Såvidt jeg husker var det her jeg fant den gode, gamle eplesorten ‘Gul Rikard’ for første gang. Men nå har et nytt regime overtatt. Ikke uventet har det ført til snekringen av denne verandaen, som nok er typisk for hvordan en del eldre hus blir utstyrt for tida. Jeg forstår behovet for å gå rett ut fra stua for å sole seg, men det har altså ført til at spaliertrær, staudebed m.m. har måttet vike. Her må en kunne si at en kunne forsøkt å beholde mer av det som gav den gamle hagen dens sjarm ved å gi verandaen en annen utforming. Som oppholdsplass har verandaen dessuten sine mangler. Du sitter på et podium utsatt for vind, solsteik og trekk og det er faktisk et tiltak å gå ned i hagen – og hva skal du der? Sant å si klør jeg etter å bruke vegetasjon slik at denne verandaen blir mindre framtredende og ikke minner like mye om et serveringsbrett med et hus oppå.
Les også:

Denne hagen, som er omlag seksti år gammel, har merker etter flere epoker i folkelig hagearkitektur. Tomta består av en øvre del med huset og en nedre del som opprinnelig inneholdt frukttrær, bærbusker og potetland. En ganske bratt skråning leder fra den ene øvre til den nedre delen av hagen. Det vil si, det gjør den egentlig ikke, for en gikk utenom, fulgte gjerdet nedover. Mange hadde ei lang og bratt tretrapp midt på skråningen – ja, det var viktig at den var midt på. Denne trappa var det ingen som brukte. Den var der bare som en gjenklang av herregårdshager en hadde sett og som på sin side hadde forbilder i utenlandske hagestiler langt tilbake i historien. Men hva har så skjedd med denne hagen opp gjennom femti- sekstiåra og deretter? Garasje i kjelleren snudde naturligvis opp ned på mye. Da trengte en sti fra garasjen og opp rundt huset. Hvorfor måtte stien anlegges i rett vinkel? Spør mannen i månen, det var sånn det ble gjort den gangen. Verandaen stammer fra åttiåra, tipper jeg. Men helt sikkert oppgradert med nytt rekkverk og trapp senere. Knekken i fronten på verandaen og det avtrappa rekkverket så vi først for en femten års tid siden. Da kom kanskje granittkantsteinene på plass også og en bytta ut forvokste gamle busker (spirea, buskfuru?) med moderne vintergrønne og bark. Men vinkelene i stien og singelen holder fortsatt stand etter førti år.
Les også:

- Ny veranda – og alle gleder seg?
Horisontaldelte tomannsboliger krever mye velvilje og smidighet fra begge parter. Når det skal bygges veranda kan en fort ryke uklar med hverandre. Før hadde hver etasje sin innelukkede veranda uten trapp ut i hagen (som er fellesområde). Han i første syntes vel han måtte gå med på at annen etasje fikk like stor veranda som han selv – med katastrofale virkninger. Stua i første ligger nå i totalt mørke og leiligheten har falt 150-200000 kr i pris. Bedre blir det ikke av pålene som av ukjente grunner går tvers gjennom verandaen i første etasje. Ser en enda litt nærmere på den nye verandaen blir derimot partyteltet forståelig. Verandagolvet i annen etasje er nemlig ikke tett.
Det er sjelden vanskelig å plukke ut hvilke tomannsboliger som fortsatt har to eiere. Delt ansvar betyr intet ansvar og resulterer i tilnærmet ørkenlignende tilstander utendørs.
Les også:
|
|