….eller som fargevariasjon til andre vintergrønne. Helst småvokste, for denne fine lille planten vokser seint. Minner mye om sin stamfar kjeglegranen (Picea glauca ‘Conica’) men har vel oppstått som en spontan form. Kjeglegranen kjenner de fleste, så populær som den er. Og mange har vel sett at enkeltgreiner kan mutere tilbake til normale grantopper. Noe lignende har vel skjedd her. Navnet tror jeg skal være Picea glauca ‘Daisy White’, uten at jeg skal være skråsikker, for det er flere slike sorter med dårlig klorofyllproduksjon.
|
|||
|
|
Hvilke av plantene mine har hageeieren fjernet fra planen? Og sier det noe om den folkelige smaken? Det skulle jeg nesten tro, men sikker kan jeg ikke være; Sibirlønn forsvant. Diervilla likeså. Serbergran ble ikke godtatt. Gullazalia er ikke med og heller ikke noen annen azalia. Rhododendronhekken ble erstattet av junisøtmispel. Sciadopitys ble ikke kjøpt inn og heller ikke nipponspirea. Med andre ord er alle litt uvanlige sorter borte fra planen og isteden dominerer krypende barlind- og einersorter, som i 99% av andre forhager. I tillegg noen søyletujaer. Denne beplantningen er så stivet opp med sommerblomster inniblant. En helt grei og gjengs beplantning som fyller opp plassen sin allerede etter tre år. Men som neppe er like fin når tre år til har forløpt. Den viktigste grunnen til at det blir slik er at sortimentet i de fleste hagesentre er lite og stort sett det samme overalt. Det er god forretning for hagesentre at sortimentet er minst mulig og at kundene likevel ikke snur i porten. Det skal faktisk både sterk vilje og fantasi til for at hageeieren skal komme ut fra hagesenteret uten fanget fullt av dette standardsortimentet.  Skisse over foreslått planting Les også:
Mahoniaen har ingenting med mahogni å gjøre. Den ble oppkalt etter en viss Mr. B. M’Mahon etter at en fant den i det vestlige Nord-Amerika . Les også:
Denne beplantningen så fin ut da den ble anlagt for mange år siden. Dyre vintergrønne planter ble innkjøpt og satt i jorda. Et fiks ferdig inngangsparti som fungerte både sommer og vinter. Kanskje beplantningen likevel burde ha blitt levert med bruksanvisning. For nå gjør tuja, sølvgran. barlind, rododendron og mispel sitt beste for å ta livet av hverandre eller kanskje bare overleve. Taperne i denne kampen forlater scenen og vinnerne (blir det tujaen, tro) går skamfert videre. Men da har en istedenfor en velkomponert samling av vintergrønne fått et rasktvoksende og skyggegivende tre på et sted det aldri skulle stått. Og alt dette skjer fordi bruksanvisningen manglet. Les også:
Grunnen er nok mest åpenbar like etter tilplantingen, for da ser en samling vintergrønne langt mer «ferdig» ut enn løvfellende busker. Også vinterstid er forskjellen sjølsagt lett å se. Men for at beplantningen skal fortsette å se bra ut må du forestille seg hvordan plantene endrer seg (og naboplantene) når de gror til. Bartrærne på bildet har nå nådd et stadium hvor det er like før de begynner å gjøre livet surt for hverandre. Nå er det på tide å tynne for å hjelpe beplantningen over i dens modne stadium. Hvis ikke vil buskene (og snart trærne) enten bukke under eller stå der med en pen og en stygg side. Men akkurat nå er beplantningen på bildet på sitt beste. Bartrærne fyller nå plassen sin akkurat, men står ennå ikke i veien for hverandre. Men en tanke; Hva med å piffe det hele opp med litt farger? Les også:
…for mange. Hagen (som jeg ikke har noen del i) oppsummerer smaken og idealene hos en betydelig del av hagemenneskene en designer kommer borti (og en enda større del av de andre). Dette er en hage som ser nesten ferdiggrodd ut ved innflytting, linjene er stramme, materialvalget oser av penger og flatene er rene og skarpt atskilt. Det er nesten bare vintergrønne planter og etter St. Hans er det ingen blomster. Forbipasserende gaper av beundring, men det er også lett å være kritisk: Dette er ikke en hage for barn, og det er faktisk en krevende hage å vedlikeholde. Stikk i strid med intensjonen, skulle jeg tro. De vintergrønne vil snart kreve skjæring, uttynning og supplering, barken må byttes ut og hvordan lager en egentlig en pen hekk av barlindplanter med én meters avstand? Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
Når de vintergrønne plantene er omhyggelig valgt ut, har fått bra med sol og næring, tynning og har fått tid på seg til å vokse seg store, blir resultatet så bra som dette:
