Bloggurat

Syrinvelkomst

Tenk, to fantastiske syriner fra Kina i et allminnelig norsk nabolag i juni. Det er vippesyrin (Syringa sweginzowii) foran og Yunnansyrin (Syringa yunnanensis) bak. Yunnansyrin er som du ser høyere og du får tro meg når jeg sier den er smalere enn vippesyrinen, også. Vippesyrinen er likevel den mest flashy av de to skjønnhetene, mener nå jeg. Rart en ser «seine» syriner så sjeldent, det er nemlig svært enkelt å formere dem. Du gjør slik: Når blomstringen er på hell skjærer du av de ytterste 15 cm av et årsskudd like under et bladpar. Klipp av det nederste bladparet, det meste av bladverket ellers og sett stiklingen i en blanding av sand og naturtorv med en hvit plastpose over (en sånn som brukes i papirkurver er fin). Sett potta i skyggen og før sommeren er over har du en ny plante.

Les også:

Yunnan-syrin

En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i «Lilacs. The genus Syringa» er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt «A poor plant». Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka «Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende» at den er hardfør i Finnmark. Danske «Havens planteleksikon» er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders «Manual of cultivated trees and shrubs» slås det fast at busken er «One of the less showy species». Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.

Les også: