Hortensia på oktoberfesten

Hydrangea jezoensis i oktober

Godt å se deg her på festen, Hortense! Du skjemmer deg ikke ut med kjolen, nei da. Klesvalget står til din lite logiske personlighet. I alle fall – Ingen dårlig avslutning på en blomstring som har vart i tre måneder. I stimmelen av fargesterke lønner og azaliaer som en protest mot vinteren som lister seg innpå dem er H. jezoensis noe helt annet litt gjøglete, får det være lov å si. Dette er en en hardfør og tålsom busk på en meter. fra juli og utover er det blått som gjelder. Heller ikke denne busken finner jeg i norsk hagesentere. Nei, det var til Gullmarsfjordens plantskola i Sverige jeg måtte.

Hydrangea jezoensis i juli

Høststjernen i hagen

Acer pseudosieboldianus

Korealønn er en pryd for slekten Acer. Lønneartene er blant de beste i klassen for høstfarger og mellom lønner er Korealønn (Acer pseudosieboldianus) sjølveste stjerna. Du er tilgitt om du hører til i den store flokken som heller gikk for Viftelønn A. palmatum) – vakkert lite tre, vår, sommer og høst! Jeg forstår også de som har valgt Spisslønn (Acer platanoides), hvis de har plass nok i hagen. Men kunne en plukke hardførheten og vitaliteten fra Spisslønn og blande inn størrelsen og fargene fra Viftelønn lage seg det perfekte hagetreet – jo det hadde vært noe, det! Og plusse på med høstfarger på steroider og legge til vakker blomstring? Ja, Korealønn er virkelig ei perle blant lønnene. Eneste minuset må være det latinske navnet, (A. pseudosieboldianus). Lite salgbart, spør du meg. Navnet sikter til at treet ligner på Acer sieboldianus – en japansk art. Oppkalt etter herr professor von Siebold. Håper Siebold’en kjente seg beæret av oppkallingen. Om A. sieboldianus kan jeg fortelle at dette er et ganske lite tre som minner mye om vanlig Viftelønn, men at det er mer hardført. Gule blomster om våren. A. pseudosieboldianus har på sin side røde blomster. Ganske dekorative, i grunnen.

Dessverre er Korealønn sjelden å se i hagesentrene her i landet, faktisk har jeg aldri truffet på arten. Jeg kjøpte derfor mitt tre på Gullmarsfjordens planteskole, Munkedal. Men! I høst setter Acer pseudosieboldianus frø for første gang hos meg. Frøene skal i jorda til våren. Så da er vel det problemet ute av verden.

Acer pseudosieboldianus, tre år gammelt

Acer pseudosieboldianus

Hvilken Magnolia skal jeg velge?

‘Galaxy’ til høyre, ‘Spectrum’ til venstre

Du har et par gode kandidater på bildet over; ‘Spectrum’ og ‘Galaxy’. Etter mange år da Magnolia kobus var nesten enerådende på markedet, har vi etterhvert fått flere magnoliaer å velge mellom. Nå er tilbudet stort, både av hvite, gule og endelig sorter med blomster i sjatteringer av rødt og rosa. De siste er de mest populære for tida. En sidrumpa hagesenterbransje hang seg fra begynnelsen opp i den rosa ‘Susan’ uten annen grunn at det var den første sorten med den fargen her til lands. ‘Susan’ vinner verken på blomsterfarge, -størrelse eller mengde. Heller ikke på treform eller hardførhet. Opprinnelsen er også forskjellig fra mine favoritter. ‘Susan’ er en hybrid mellom Magnolia stellata ‘Rosea’ og Magnolia liliiflora ‘Nigra’. To småvokste foreldre, altså, den første hardfør og den siste ikke fullt så hardfør. Søsknene ‘Galaxy’ og ‘Spectrum’ har også Magnolia liliiflora ‘Nigra’ som det ene opphavet. Den andre er den mer ukjente Magnolia sprengeri var diva ‘Diva’ (ja, det stemmer). M. sprengeri er en av de vakreste magnoliaartene, men ikke så kjent som andre kinesiske arter som M.liliiflora og M. denudata. Hvilken er best; ‘Galaxy’ eller ‘Spectrum’ og hvorfor er de bedre enn ‘Susan’? De er begge to mer hardføre enn ‘Susan’. Alt som er skrevet om saken konkluderer slik og en interessant norsk prøveplanting (I Ålesund) ender også opp med dette resultatet. Blomsten til ‘Susan’ er ikke spesielt velformet. Lange smale blomsterblad (arv fra Magnolia stellata) som faller litt tilfeldig og slapt til siden. ‘Galaxy’ og ‘Spectrum’ har kortere og bredere blomsterblad som danner en pokal, ‘Spectrum’ mer enn ‘Galaxy’. Men kanskje jeg er urettferdig i min sammenlikning; ‘Galaxy’ blir et tre på minst seks meter, ‘Spectrum’ litt mindre, mens ‘Susan’ typisk er en tre meter høy busk. Men har du plass, velg den vakre og friske ‘Galaxy’. ‘Galaxy’ vil du støte på oftere og oftere på dine turer til hagesenteret. Sone 3-4, minst.

Magnolia-tilbudet stanser ikke med hvite, rosa og røde blomster. Kanskje du heller faller for de gule? Det er forståelig. Selv har jeg bare én magnolia i hagen, den sommerblomstrende og duftende Magnolia wieseneri. Blant de sommerblomstrende har vi arter med trekvart meter lange blad. Heftig! Og hva med en vintergrønn Magnolia? Kan det være noe å tenke på?

Fra den andre siden: ‘Spectrum’ til høyre og ‘Galaxy’ til venstre
‘Galaxy’-blomsten
Et ‘Galaxy’-tre. Fjorten år gammelt i en hage planlagt av meg. Diervilla rundt røttene og Rhododendron ‘Cunningham’s White’ bak. Røttene tåler lite tråkk og med en plante som Diervilla som markdekker unngår du det.

Soneknekkere, hva nå?

Du vet vel hvilken sone hagen din befinner seg i? Ta en kikk på Hageselskapets sonekart og du har en pekepinn på hva du kan plante. Her er kartet for Oslo, Akershus og Østfold:

Kartet er nå nærmere tjue år gammelt og bør tas med minst ei klype salt. Det er et grovt kart som ikke fanger opp mindre variasjoner. Og har ikke klimaet endret seg? La oss ta en kikk:

Når meteorologene sier «Mot normalt» er det gjeldende normalperiode de sikter til. Ved årsskiftet gikk alle land over til å bruke perioden 1991-2020. Samtidig la alle perioden 1961-1990 til side. Forandringen fra den ene perioden til den andre har åpenbart interesse for mange og spesielt for oss som forsøker å dyrke planteslag med ukjent eller tvilsom hardførhet. Her er en figur som viser hvordan månedlige gjennomsnittstemperaturer har endret seg i Sarpsborg:

Hvordan skal vi tolke dette? Kan vi nå glade og fornøyde gå ut fra at vi har vunnet en hel sone og trygt kan gå til innkjøp av vekster som frøs ihjel i den ulykkelige perioden 1961-1990. Meteorologisk institutts uttalelse fra 1991 slår imidlertid kaldt vann i blodet på oss (faksimile):

Årsmiddel for Sarpsborg for de tre siste normalperiodene er; kronologisk: 7,0 grader, 5,8 grader og 7,4 grader. Vi er med andre ord tilbake til start, dvs. normalperioden 1931-1960. Det har ikke vært noen temperaturendring av betydning i Sarpsborg de siste 90 år. Kan vi vente en like edruelig uttalelse fra Meteorologisk institutt denne gangen? Foreløpig venter jeg i spenning.

For mye av det gode?

Et retorisk spørsmål – du kjenner meg vel nå? For, som Mae West sa det; for mye av det gode er bare herlig. Jeg blir glad av at folk gir seg pyntegleden i vold. Å holde igjen sine impulser er sikkert bra når en skal bygge et samfunn eller en tilværelse, men ett sted må de jo få tyte ut. Å omgi seg med blomster er da ikke den dummeste utveien. Det har alltid eksistert en folkelig understrøm av ornament- og fargeglede, noe som en kikk inn i denne hagen vil slå fast. Her er det ikke som i våre døde offentlige områder. Her har en eldre, mer blodrik sivilisasjon funnet sitt refugium.

Staudenes skyggespill

Dette er konservatisme i hagen. Solid, varig og en nødvendig grunnvoll for de radikales kommer-og-går-utfoldelse. Etter at vårplantene har skreket fra seg og ser seg forvirret halvissent om, står Hosta og Heuchera der som før. «I dag, igår og i morgen» er valgspråket deres. Tilbakeholdne i blomst er de også, slik det sømmer seg en sann konservativ. Konservative, ja, men uten å nedlate seg til bli småborgerlige. De springer ikke etter noen trender og moter, men er seg selv fullt ut. Politisk sett er i det hele tatt hagen min fullkommen. Her holder de konservative og de radikale hverandre i sjakk en gang for alle.

Alunroten ‘Palace Purple’ i forgrunnen sår seg selv og er «frøekte». Den har jeg følgelig mye av i hagen. Bedre det enn å komme hjem med en-av-hvert av det de hadde på hagesenteret.