En gartner podet i 1825 Purpurgyvel (Chamaecytisus purpureus) på Kystgullregn (Laburnum anagyroides). Det fikk et uventet utfall; Det oppstod en ny organisme med vev fra begge arter. Det ble til en gullregn innesluttet i en hudkappe av gyvel. Normal hadde de to artene vært atskilt og gullregnen fått overlatt jobben med å være rot. Men Adamsgullregn består av en blanding av celler fra begge arter. På Adamsgullregnen kjemper dog de to en uavgjort kamp om å blomstre. Vanligvis bryter gullregnen gjennom hudkappen og folder ut sine gule kaskader. Mindre vanlig er det vi ser på bildene; Purpurgyvelen produserer en heksekostlignende blomsterstand. Det skjer gjerne på litt eldre busker, helst. Mest allminnelig er likevel blomsterstander som i farge og framtoning er en mellomting. Det sees også på bildene. Har du en velvoksen plante, har du kanskje både gullregnklaser, gyvelblomster og mellomtingen i fullt flor på samme tid. Et hagetre med et utseende som er både yndefullt vakkert og litt av et samtaleemne!
Dette eksemplaret fant jeg i en svensk planteskole, sone 2-3. Jeg har også sett Adamsgullregn i Botanisk hage i Bergen for mange år siden.
