Men vent, Gullregn skal ikke blomstre før i juni? Riktignok var det opptil 27-28 grader i Praha i slutten av april 2018, men utgjør virkelig knappe ti breddegrader over en måneds forskyving av blomstringen? Vi er i sannhet nordboere her oppe! En tur i parken denne aprildagen var en orgie i syrinduft og prydeple. Og så denne Gullregnen, da. Få i Norge planter Gullregn og hvis de gjør det, ser den slik ut:
Gullregnen i Praha hørte umiskjennelig til i slekta Laburnum (skjønt et øyeblikk svirret andre muligheter rundt i skallen på meg). Det er ikke andre arter å velge mellom enn L. alpinum og L. anagyroides, sant å si. Laburnum caramanicum ser vi bort fra i denne sammenhengen. Laburnum anagyroides – Kystgullregn – var det jeg ble presentert for i Praha. Kystgullregn er mindre hardfør enn vanlig gullregn (=Alpegullregn) og tradisjonelt mest planta på Vestlandet. Alt ifølge den sjarmerende boka «Blomstrende busker og trær» av Tor Nitzelius og Ruth Rösiö Conradi. Boka er fra 1954 og i kapittelet om Gullregn hadde det vel i dag stått: «Kystgullregn er meget sjelden i Norge. En gang iblant ser man L. watereri, som er en krysning mellom Kystgullregn og L. alpinum, Alpegullregn. Blomstrer som Alpegullregn i juni». Så det var en nyhet for meg å se denne gullregnarten Praha. Blomstringstiden forvirret meg et øyeblikk og hvor var de lange, hengende klasene jeg var vant til å se på vår «hjemlige» gullregn? Jeg har lest meg til at blomsterklasene på Laburnum anagyroides først står rett opp (og det var i dette stadiet jeg så dem). Etter noen tid tipper de over og henger i en lang klase slik gullregnblomster skal. Laburnum anagyroides imponerte med sin blomsterrikdom og frodighet. Kompaniskapet med syrinene var også et lykkelig valg (blomstringstiden!). Hos oss vil Kystgullregn og Syrin være i blomst en gang etter midten av mai. Jeg tør ikke anbefale noen å plante denne giftige gullregnen, men jeg har svært god lyst. I Praha befinner Kystgullregnen seg forresten innenfor sitt naturlige utbredelsesområde.