Bambus er eksotisk, vintergrønn, vakker og langt mer hardfør enn du tror. Fargesia murielae – Bergbambus fåes overalt, men det er ikke den bambusarten jeg tenker på. Nei, vi har arter som ligner mye mer på bambus enn Fargesia gjør. På bildet over ser vi Phyllostachys aureosulcata ‘Aureocaulis’. Dette er en av de mest hardføre «store» bambus. Omkring fem meter høy blir den og med strå som er nesten av fiskestangtjukkelse. P. aureosulcata klarer seg i sone 3 og kanskje vel så det. På bildet ser vi hvor effektfullt det er å fjerne sideskuddene på den nederste delen av skuddene. Stråene får skikkelig vist fram farge og mønster og en kan skimte resten av hagen mellom dem. Phyllostachys bissettii heter annen og like storvost bambus. Den er et hakk mer hardfør enn P. aureosulcata og kanskje blir den en av sortene som etterhvert blir vanlige i handelen. Phyllostachys nigra og P. nuda er også hardføre og høye busker. Visse sorter av disse to har svarte strå. Andre slekter inneholder også hardføre og høye bambusarter. Bashania fargesii er kjent som en hardfør og vindfør bambus i Sverige. Prøving også i Norge hadde vært nyttig. Sasa kurilensis er en lavere art (Men den blir flere meter høy i Japan) med brede og eksotiske vintergrønne blad. Jeg har plantet den i høst og håper at den skal klare seg like godt som Sasa palmata har gjort på Ås.
Bambus er gress som ikke visner ned om høsten. Alle sortene som er nevnt tåler godt under tjue kuldegrader før de visner ned. Selv om det skulle skje vil de skyte fra rota om våren og bli like fine igjen. Rota tåler mye mer kulde enn det som er over bakken.
[portfolio_slideshow id=7606]