Her er vi i april 2009 i parken på UMB i Ås og Hamamelis virginiana blomstrer sammen med krokusene. Hadde vi tatt en tur hit høsten i forveien hadde vi sett at busken blomstret samtidig med høstkrokusen. En imponerende lang blomstringstid, får en jo si. Ikke spektakulær, men vakker på en beskjeden og tilbakeholden måte. Men det er et syn som ikke sees utenfor botaniske hager. Jeg griper meg i å tenke på hvordan det hadde vært å ha denne gyldne blomstringen utenfor stuevinduet gjennom hele denne endeløse vinteren. Hamamelis-sortene som blir solgt i norske planteskoler har større blomster, men starter vanligvis blomstringen i mars eller senere. Det vil si, jeg har sett både H. intermedia og H. japonica i blomst i januar i et par usedvanlig milde vintere. Men en vinter som denne har vi ingenting som kan erstatte H. virginiana i norske hager. Den er hardfør (minst H4), nøysom, rasktvoksende og blomstrer trofast. Nei, ikke keiserbusk, ikke kinesisk trollhassel, ikke Jasminum.
Virginiatrollhassel egner seg som grunnstamme for poding. Hva om du poder på et par av trollhasselkultivarene som er vanlige i handelen for å få i pose og sekk? Da vil du oppleve spektakulær blomstring i en lang periode om våren i tillegg til vinterblomstringen. I plantehullet kan du jo også sette ned et par sorter av Clematis viticella til avnytelse gjennom sommeren, helt til Hamamelis virginiana slår til med sprakende høstfarger. Derpå følger hovedshowet: Den gylne blomstringen gjennom vinteren på en krokete og ærverdig greinsiluett foran stuevinduet ditt.