…må vel Fjellflokken være? En staude som finnes på nær sagt enhver norsk gård eller småbruk og ellers allestedsnærværende utover bygdene. Grøftekanter er også et yndet voksested. Eller sa jeg grøftekant? Ute i grøfta vokser den, for dette er en fuktighetselskende plante. Tolererer fuktighet, er det riktigere å si, for den er nøysom når det gjelder jordbunnen. Umåtelig hardfør og riktblomstrende. Det er lett å dyrke Fjellflokk. Den brekker aldri overende og formeres enkelt både med frø og ved deling. Lett å kjenne igjen frøplantene og luke dem bort. Blomstrer lenge forsommer-høysommer. Får du øye på et hvitblomstret individ i flokken, er det et ganske allminnelig fenomen; en form av arten. Og arten heter Polemonium caeruleum på latin. Polemonium har samme rot som «Polemikk» og caeruleum er blå, men «Fjellflokk» henspiller jo ikke på fargen. Det er riktig at planten vokser rikelig i fjell-liene på kalkrik grunn, men hva med «-flokk»? Se, det vet jeg ikke. Apropos navn; Det svenske «Blåguld» er en god beskrivelse av kontrasten mellom de gule støvbærerne og de blå kronbladene, mens det danske «Jakobsstige» viser til bladene.
