Ja, forsåvidt, men det er et vakkert bur, drapert av klatreplanter. Fra utsiden ser buret ut som et berg av blomster. Men innenfra kan du se opp i uendeligheten i zenit. Hvor vakker er ikke ei enslig sky når alt ellers er blått!
Kan vi vite noe som helst med sikkerhet når alt vi kan se er utsikten fra der vi tilfeldigvis står? Et gammelt filosofisk dilemma. Filosofen Descartes mente at vi både kan og skal finne sikker kunnskap fra vårt ståsted i buret og prosjektet hans har rullet i vei helt siden han frøs ihjel på Stockholms slott. Men den som er sikker i sin sak er farlig, for tenk om kunnskapen bare virker sikker, fra buret eller boksen vi har krabbet inn i? Da blir det som er utenfor boksen skummelt – og få det bort! Kan vi komme oss ut av boksen og se oss rundt? Ja, det vi kaller den vitenskapelige metoden har hjulpet menneskene ut av det ene buret etter det andre. «Sannhetene» har ikke å tålt å bli prøvd imot realitetene og ismene, for det er det de er, ligger igjen etter oss som pappesker som noen avsluttet med å tråkke flate etter at de kom seg ut i det fri. «Ismer» og tankesystemer ligger strødd som kassert emballasje, pappesker som engang inneholdt mengder av fornøyde beboere. Men jeg vil ikke bo trygt i en boks, jeg vil undersøke så mange bokser jeg rekker over og trampe dem flate!