Denne bjarkøyspireaen klarer bortimot det. Før den ble planta satte jeg spaden (eller spettet, faktisk) i bakken for å se hvordan det så ut nedi der. Og jeg så…ingenting. Grus og stein og ingen jord. Da var valget av busk klart, for her måtte det plantes noe for å skjerme av mot veien, åkkesom. Og så denne frodigheten av …ingenting.