Danskene er et folk som har flere sider. Begeistringen over å være ute i det fri er en av dem. De er i alle fall ikke snaue når det gjelder å beundre Danmarks natur. I flokk og følge går de opp Døndalen for å se på fossefallet som regnes for å være landets høyeste. Vel framme faller de så i staver over det lille pistret som er avbildet ovenfor. Men danskene er et folk med fantasi. Tenk hvordan vannet buldrer utfor i vårflommen, du! De tilsammen tjue meterne vannfall er jo spredd over en lengre strekning, men tenk hvordan det hadde vært om alt sammen kom fossende ut over ett stup! Jeg ler ikke av dette, jeg blir sjarmert i senk.
Det er 700 meter å gå fra parkeringsplassen ved kystveien på Bornholm (Solskinnsøen!). På veien opp kan du få med deg at du går i en agnbøk-skog, en bornholmsk spesialitet og et lite minne fra den post-glasiale varmetida. Da var gjennomsnittstemperaturen noen grader høyere enn i dag. Omtrent sånn som noen truer oss med at det kan bli igjen, med andre ord. Da vokste agnbøk over et stort område i Sør-Skandinavia og menneskene åt villsvinsteik og laget helleristninger og hadde det helt jævlig.
Det dønnar, sier Bornholmerne, og slik fikk fossen navn. Det skjønner en nordmann uten videre. Bornholmsk er forresten ei slags felles rot både for dansk og svensk.