Jeg plantet denne latviske druesorten i fjor og ‘Zilga’s liv her i hagen har deretter vært en triumfferd. Vindruene mine har mer smak enn de aller fleste druene fra fruktdisken. Smaken er intens, kompleks og helt forskjellig fra butikkdruenes. Annerledes vil jeg si, søte og syrlige på samme tid. Minner kanskje litt om blåbær, men søtere og mer aromatisk. «Foxy» har jeg sett at smaken har blitt kalt. Smaken på ‘Zilga’-druene er også forskjellig fra ‘Schuyler’, som jo regnes som den beste spisedruen for drivhus. Allerede året etter planting bærer altså vinstokken min sju klaser. Det blir jo en smak, da. Når ‘Zilga’ får noen år på seg kan en regne med å høste tretti kilo pr. plante. Rekorden i Norden er seksti kilo druer på en enkelt ‘Zilga’-vinstokk.
‘Zilga’ ble plantet i sørøstveggen i helt alminnelig hagejord. Ingen torv er tilsatt og heller ikke kalk eller naturgjødsel. Tilveksten var påfallende sterk allerede i fjor og i år hadde rankene vært oppe i annen etasje om jeg ikke hadde vært framme med saksa på brutalt vis. Den morderiske vinteren klarte ‘Zilga’ helt uten skade og uten at jeg hadde lagt planten ned på bakken eller dekket den på noen måte.
