Vil du ha et tropisk tre i hagen, men foretrekker å bo i Norge?
Skal tro de fleste hadde sperret øynene opp om de kom gående en høstdag og fikk øye på denne raringen – hva, et ulltre? Det er ikke hver dag en treffer på en Istervier i et vanlig grøntanlegg rundt blokkene. Men det burde vi gjøre, for det er ikke måte på hva dette helnorske treslaget kan vise for seg. Intet norsk treslag har et løvverk som ligner så mye på de subtropiske eviggrønne trærne du husker fra sydenferien. Så mørkegrønt, friskt og glinsende – derav «ister». Folk har merket seg det sydlandske utseendet fra urgammel tid og lokalnavnet «Palm» røper at de fikk med seg både det ene og det andre i naturen som omgav dem. Istervieren er ingen vierbusk. Vokseformen er nærmest pittoresk. Planten du spadde opp og tok med hjem blir et lite tre. Eller stiklingen – roter seg så lett som ingenting. Vokser fort, men stanser i tide. Uendelig tålsomt og hardført. Tung og tett, ja vassjuk jord – ingen problemer.
Det er bare hunntreet som får disse ulldottene (Det er frø med frøull). Se deg om i landskapet en vinterdag og konstater at Istervier er en vanlig plante. Dottene sitter på helt til neste vår, men blir mindre etterhvert som frøene fyker avgårde. Hannplanten har til gjengjeld de fineste raklene i mai. De er store og gule og ser du nærmere på en enkelt blomst i raklen, blir det klart hvorfor navnet er Salix pentandra. Den har fem støvbærere. Penta er fem på gresk og andros er mann.
[portfolio_slideshow id=6158]