Et tropisk tre fra urtiden – i din hage

Det er lite som kan gi en norsk hage en slik atmosfære av noe sydenaktig, utenlandsk, eksotisk og hemmelighetsfullt som det vidunderlige eviggrønne treet Trochodendron aralioides. Hva kunne ikke en utstrakt bruk av Trochodendron utrettet blant byggefeltenes tujaer og hengeseljer? Men nei, Trochodendrons utrolige framtoning gjør at motet svikter hos hagedyrkerne og får dem til å si: «Det klarer seg ikke her». For det gjør faktisk Trochodendron i en stor del av landet vårt. Det vil overraske mange å høre at treet ble plantet i parken på UMB på Ås i 1983, og at det ennå ikke har vært vinterskadd. I denne tida har Trochodendron naturligvis også stått i Arboretet på Milde og klart seg bra. Ut fra dette og treets aparte utseende har det vært lett å slå fast at dette er en eksotisk sak som såvidt kan klare å holde liv i seg på Vestlandet. Det var den friske (og blomstrende) planten  på Ås som brakte meg på andre tanker. Mine undersøkelser brakte på det rene at Trochodendron ble plantet alt i 1923 i Danmark og har overlevd alt (til og med vinteren 1942) uten skade og at den har rukket å bli stor (6-8m). Fra England rapporteres at dette er en plante som ser bra ut når de fleste andre vintergrønne har fått juling av kalde vintre (Hillier manual) . I Sverige gir erfaringer fra vinteren 2009-10 grunn til å tro at Trochodendron klarer minst sone 5.

Det var mitt besøk i Botaniska trädgården i Gøteborg nå i vår som åpnet øynene mine for mulighetene T. aralioides har som hageplante. For en ting er å dyrke en raring i hagen av rein samlerglede. Noe annet er å bruke en vakker og slående plante med maksimal effekt i et design som roper på akkurat denne formen og uttrykket. Trærne i Gøteborg er fra materiale innsamlet på Hokkaido, Japans nordligste øy. Dette er artens nordgrense og plantene herfra er både større og mer treformete – og trolig de mest hardføre. Trochodendron fins ellers i resten av Japan, i Korea og på Taiwan. Mye av det som har vært plantet tidligere av Trochodendron har kommet fra sørlige forekomster.

Trochodendron betyr rett oversatt «Hjultre». Det er støvbærerne plassering i krans rundt blomsten som har inspirert navnet. En så primitiv blomsterplante har selvfølgelig belgkapsler som frukttype. Men de er delvis sammenvokst.  «aralioides» i navnet betyr «eføyliknende» og sikter til bladverket. Det mest slående ved Trochodendron er likevel at greinverket er oppbygd i vannrette etasjer. Dette er sannsynligvis enda mer utpreget på trær som står i åpnere lende enn de gjør i Gøteborg. Denne formen på trekrona er særs tiltalende og interessant.

Det er likevel en mikroskopisk karakter som er mest spesiell ved Trochodendron. Veden inneholder ikke kar til transport av vann o.a. i stammer og greiner, men har bare tracheider slik som hos bartrærne. Men tracheidene (en slags avlange celler) hos Trochodendron er faktisk mer primitivt oppbygd enn bartrærnes. Vi står overfor et trekk som var avlegs hos blomsterplantene alt da de begynte å bre seg for alvor i eldre kritt-tid.

Det er bare denne arten i slekta og Trochodendron er truet i sitt utbredelsesområde.

Hvilke krav har Trochodendron til jord? Det oppgis at det er en surjordsplante med samme krav som Rhododendron. Slik blir det dyrket i Gøteborg. Men treet på Ås står såvidt jeg kan bedømme i vanlig hagejord og ser likevel usedvanlig trivelig ut (blomstrer rikt). Ut fra voksestedet i naturen er Trochodendron trolig skyggetålende. Men kanskje dets viktigste plass i hagen er å gi skygge – som overstander i Rhododendronplantinger?

Oppdatering: 2. juni 2012 så jeg etter Trochodendron i parken ved UMB. Jeg kunne ikke finne den igjen. Området var dessuten avsperret i forbindelse med gravearbeider. Noen som vet hva som har skjedd?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Protected with IP Blacklist CloudIP Blacklist Cloud

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.