Rhododendronsamlere samler på arter og ikke de tivoliaktige, storblomstrete kultivarene som vanlige folk synes er så fine. Men jeg er ingen samler, så med få unntak er det kultivarenes voldsomme fargekaskader jeg kommer til å plante i mitt bitte lille surjordsbed. På begrenset plass er det ikke rom for en-av-hvert. Jeg må velge – eller rettere sagt velge bort – på grusomt vis. Derfor ønsker jeg å hengi meg til en orgie i store og fargesterke blomster og snu ryggen til det forsagte og antydete i naturartene.
Et soleklart valg når du bare har plass til noen få Rhododendroner er den storblomstrete kultivaren ‘Furnival’s Daughter’. Det går i hvitt og rosa og blomstene er ti centimeter i diameter. Sjelden farge på en Rhododendron og både den og mengden av blomster slår deg nærmest i bakken.
Jeg tar en sjanse når jeg velger ‘Furnival’s Daughter’. Hardførheten er omstridd, men til og med min danske bok mener at skjønnheten bare trives under beskyttede forhold. Planteskolene i Norge og Sverige setter sorten i sone 3 eller 4. Størrelsen er det også uenighet om. Noen sier 0,8-1,0m, andre noe mer.