Damhaugen i Halden er gjort udødelig i Bjørn Gunnar Olsens romaner. I likhet med mange gamle trehusmiljøer i Halden ble Damhaugen skånet fra rivningsraseriet i seksti- og syttiåra fordi en ikke hadde råd til å bygge nytt her. Halden lå der bare, glemt av alle. Rart å tenke på at dette var landets femte største by for hundre år siden. Nå er det ingen som river de gamle rønnene lenger, sjøl om en og annen fasade blir pussa opp. Damhaugen er så heldig å aldri ha blitt fasjonabel, dessuten. Å gå her er en reise tilbake i tida.
