Noe av det beste med høsten er at det går så langsomt. Du får tid til å områ deg fra sommer til vinter og se på det som skjer i langsom kino. Men ikke sånn i år. Jeg bada for tre uker siden i vann som holdt sytten grader og kunne i går morges se snøføyka hvirvle rundt gatelyktene. Etterpå er det bare å registrere ødeleggelsene. Mye merkelig å se. Løvet på viftelønna har f.eks. frosset til knusk før det rakk å komme ordentlig i gang med høstfargene.