Honningbær – hagesensasjonen!

Hardfør, nøysom og veldig god. Snart er den på vei inn i hagene våre, sterkt forsinket som seg hør og bør her i landet. I våre naboland er Honningbær nå godt etablert som spisefrukt. I Amerika er den bær nr. 1. Bare en planteskole i landet fører den i dag, og det er arten Lonicera kamtschatica som selges, ingen av sortene som er dyrket fram i forskjellige land. Det er synd, for Honningbær er selvsteril. Jeg plantet min busk i fjor og sjøl om den blomstret, ble det ingen bær. Det er altså snakk om en busk på en drøy meters høyde (sortene blir lavere) som ser ut som den velkjente Blåleddveden (Lonicera caerulea) som brukes til buskas på vanskelige voksesteder. Det er faktisk mange som mener at Honningbær er en varietet at Blåleddved og skal hete Lonicera caerulea var. kamtschatica. Men mens Blåleddved har giftige bær, er Honningbær spiselige. Derfor bør vi ikke begynne å kalle Honningbær for Blåbærleddved eller noe som kan føre til forvekslinger. Busken min ser trivelig og frisk ut med mange blomster fra midten av april av. Blomstene skal tåle mange kuldegrader og busken er hardfør i sone 7. Den tidlige blomstringa gjør at bærene modnes i slutten av mai. Derav navnet Maibær. som også er i bruk på ymse språk. Men det navnet er på norsk forbeholdt en Prunus-art. Honningbær finner vi igjen som «Honey-berries» og «Sibirische Honigbere» etc. At Lonicera kamtschatica vekker interesse også her i landet kan du se her. Hvis noen vet noen som selger sorter av Honningbær, vil jeg gjerne få vite om det. Det var ikke så gøy å bli snytt for de gode bærene i fjor. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette blir en slager når bare planteskolebransjen får hæla opp fra leira. Tenk det – modne, gode bær på en hardfør busk i slutten av mai!