Hosta er hardføre stauder med eksotisk utseende

Hosta

Kuldetålende bladplanter som ligner tropiske planter til forveksling? Ikke rart at de ble tatt inn om vinteren, den gang Hosta var ny i Europa. De kalles somme tider bladliljer, staudene i slekta Hosta. De er er ikke lett å komme forbi når du skal kjøpe hageplanter. Bare en ørken-lignende hage er en Hosta-løs hage. Blomster i alle farger, det er fint, men tipper lett over i rein farge-kannibalisme, der ingen blomster klarer å ta seg ut til sin fordel. Bakgrunn, struktur, ro – der er det Hosta kommer inn og gjør sin magi.

Går du inn i Hosta-verdenen er det fort gjort å bli værende. Spennvidden i bladfarger, bladstørrelse, mønstre og form er så stor at en hage bare av Hosta er tenkelig. De har jo blomster også, for søren. En skyggehage med bladliljer og en bregne eller to er mer enn et sært påfunn. Har du lyst på tropisk hage her oppe i Norden, er  Hosta ikke bare et lurt knep, du kan neppe klare deg uten. Dette er hardføre stauder som lager mer enn en god etterligning av Canna og ingefær. Men opprinnelsesstedet er altså Øst-Asia, særlig Japan.

Hvilke arter bladliljer er å få i handelen?

Hosta fortunei, Breihosta, er den vanligste arten. Ei stor tue med eggforma-tilspissa blad. Nøysom plante som liker fuktighet og inneholder mange kultivarer med brokete blad. ‘Aureomarginata’ har gul bladrand. Selv har jeg sorten ‘Albopicta’ med hvit bladrand plantet i hagen og setter stor pris på den. Det er Breihostaen du bør plante mest av i de fleste hager. Som bakteppe for alt det andre.

Hosta lancifolia, smalhosta, passer i nordveggen, som kantplante eller som underplanting ved busker. Smalhostaen var den  som våre foreldre og besteforeldre oftest brukte i hagen. Etter min mening den arten som har minst å by på, men det kommer vel av at jeg er vant til å finne den i de aller kjedeligste hagene. At Smalhosta er en nøysom staude er det ingen tvil om. De lilla blomstene er forresten fine nok.

Hosta sieboldiana, Dogghosta, er den største og staseligste i slekta. Den er en typisk solitærplante som gir hagen et eksotisk og halvtropisk preg. De grågrønne bladene er en god kontrast til all grønsken. For variasjon kan du velge sorten ‘Frances Williams’ med gule bladkanter. Sorten ‘Elegans’ er en ekstra høyvokst og livskraftig utgave av Dogghostaen.

Hosta plantaginea, Glanshosta, dufter! Hvite, velluktende blomster om høsten er helt topp, men det er de blanke bladene som har gitt planten navn. Mellomstor til Hosta å være. Synd Glanshosta er så sjelden å se i handelen.

Hosta sieboldii er en liten art som ikke har mye felles med Dogghosta. Typisk for arten er smale, hvite bladkanter.

Hosta undulata, Bølgehosta, har bølgete, hvitstripete blad. Planten blir ca. 30cm høy.

Hosta ventricosa, Grønnhosta, er en storvokst Hosta med mørkegrønne blad som er blanke på undersiden.

Hosta dekker bakken godt. Få eller ingen ugras kan ta opp konkurransen med ei tue av bladlilje. Blant dem vil jeg framheve den suverene ugasknekkeren Dogghosta. Samtidig er den vakker som solitærplante i et skyggefullt miljø.

Navneforvirringen er stor i slekta. Den har ikke blitt bedre av at mye av det som selges er hybrider mellom artene. Antall sorter er stort og du kan få alle mulige bladfarger (Så lenge du tar grågrønt, mørkegrønt eller gult). Striper av hvitt og gult går igjen i et flertall av sortene.

[portfolio_slideshow id=7625]