Er du en frimerkesamler i hagen din? En sånn som ikke klarer å kjøre forbi noen som helst av planteskolene langs veien, men som alltid kommer hjem med et lass interessante vekster, dog uten en tanke i hodet om hvor du skal gjøre av dem? Balansegangen mellom gleden over sjeldenheter på rekke og rad og en klar og stram tanke bak hagen, har lett for å ende i knall og fall. Men gjør det noe? Skryt og beundring fra andre «frimerkesamlere» er vel ikke å forakte? Du skal glede deg over dine rariteter du har samlet og de halvtropiske klenodiene du berget gjennom vinteren. Det er ikke alle gitt å binde plantingene sammen til en helhet. Da kan ikke alle vekstene befinne seg på grensen av hva de kan klare. Noen vekster med et «tropisk» utseende må være hardføre og pålitelige. Du behøver enkelte «påler» i beplantningen. En slik en er Darmera peltata, Skjoldblad. Skjoldblad dyrker vi for bladenes skyld. Etter en kortvagif blomstring skyter bladene opp, nesten meterhøye og -brede. Helt som en i en tropisk sump. Men Skjoldblad er helt hardfør og bare voksesterke planter bør settes ved siden av den. Sibiriris, f.eks. Ugress blir det lite av under de store blekkene. Rotstokken ligger halvveis oppå bakken og er lett å dele fra hvis du vil holde Darmera’en i sjakk. Som bakgrunn for Zanthedeschia, Canna og Ricinus er den ypperlig i en halvtropisk komposisjon på fuktig jord.
