Syrin er det jo langtfra, men du er unnskyldt om du tar feil. Botanikeren Knut Fægri forteller i verket «Norges planter» at et av de sikreste vårtegna inntraff når oppskjørta turgjengere ringte til Botanisk museum og la ut om at de hadde snublet over syriner i blomst – ved påsketider. Fægri kunne da rutinemessig opplyse dem om at busken ikke var syrin, men vår ville tysbast (Daphne mezereum). Den er tidlig ute om våren, faktisk en av de tidligste vårblomstene – i år alt i midten av mars. Og da legger man virkelig merke til den. Det virker nesten naturstridig at en busk med så flotte og duftende blomster skal tilhøre vår ville flora. Blomstene skyter heller ikke fra knopper i skuddspissene som vi er vant til, men kommer rett ut av stammen. Fenomenet er vanlig på trær i tropene, men tysbasten er alene om det på våre kanter. Som hageplante har den en selvskreven plass hvis du bare husker på én ting: plukk av de røde (og giftige) bærene hvis du har småunger i hagen din. Utenom blomstringstiden og bærsetningen legger hverken små eller store merke til tysbasten. Det gjør ingenting hvis du plasserer den slik at tysbasten er pakket godt inn mellom stauder som grønnes seinere på våren.
Tysbasten er neppe truet av utryddelse, men sjelden nok til at du bør la den stå i fred i skogen. Kjøp heller en plante i hagesenteret.
