Ja, nå har jeg talt dere og kommet til at det er hundre stykker som planlegger hager her i landet. Cirka, får jeg si, for glemsom som jeg er, har jeg sikkert oversett opptil flere. Av de hundre er knapt halvparten større landskapsarkitektfirmaer som driver med dette på si’. Det er omtrent tjue enkeltstående landskapsarkitekter eller små firmaer, mens resten er hagedesignere med utenlandsk eller ingen formell utdannelse eller de er hagebrukskandidater, anleggsgartnere eller har ukjent bakgrunn. Da jeg startet opp i 1999 var det rundt ti stykker som tegnet hageplaner, hvis jeg så stort på det. Landskapsarkitekter tok som regel ikke hageplanlegging. Da Norsk hagetidend hadde en artikkel i 2003 med samme tittel som dette innlegget, fikk vi vite hvorfor. På spørsmål svarte landskapsarkitektfirmaene at det var altfor mye jobb med hageplaner i forhold til hva folk var villige til å betale for tjenesten. «De venter at du skal komme på befaring og prestere et profesjonelt resultat for en kopp kaffe og noen hundrelapper», var det en som sa. Og andre enn landskapsarkitektfirmaer fantes det knapt å spørre. Hagetidend gjorde det ihvertfall ikke, og det med den største selvfølge. Men på få år har mange ting blitt snudd opp-ned. Nå er det mange som bare jobber med hageplanlegging. Det kan vi takke velstanden, media samt et par skikkelige murbrekkere for. Landskapsarkitektene måtte bare se på at en dame uten annet å hjelpe seg med enn sine ressurser tok seg til rette i media. Deretter spaserte det en viss engelskmann ut av hagebladene på Narvesen og inn i prosaisk norsk virkelighet – som deretter la seg flat for ham. Og så var det «Ground Force», «Haven i Hune» og alle de andre fjernsynsprogrammene. Og med ett var alt forandret. Men hvem er de, disse som tegner hageplaner?
Noen få er hagebrukskandidater fra UMB (NLH). Hva behager? Jo, noen mennesker har studert hagebruk på toppnivå. Tilogmed gått på linja «Grøntmiljø». Og ikke alle av dem underviser på gartnerskolene. Ingen hageplanleggere kaller seg likevel hagebrukskandidat. De er vel ikke interessert i å sulte i hjel, tenker jeg. Ingen kunder ringer nok til en kandidat for å få tegnet hagen sin. Istedenfor kaller kandidatene seg sivilagronom eller hortonom. Bedre? Si det, nok et eksempel på utmerkete fagfolk som er rammet av et image-problem, dessverre.
Hagedesignere med eksamen fra England, Nederland og andre steder har det blitt noen av. England har for eksempel en enorm tradisjon på alt som har med «hage» å gjøre, men det er en tradisjon som er forskjellig fra vår. Det er vel derfor at hagedesignerne litt for ofte minner meg om interiørarkitekter som har flytta ut i hagen. I Norge har vi derimot tradisjon for å prøve å flytte hagen inn i huset – ingen andre bruker mer potteplanter enn vi gjør. I det hele tatt: Hagestilen var (og er) en annen her i landet, klimaet er annerledes og dermed plantesortiment, materialvalg, behovet for frostsikring og kravet om «norsk standard». Men likevel: Da hagedesignerne inntok landet, var det nesten som de rota rundt i ei søvnig norsk maurtue. De trauste norske maurene løp forvirra rundt litt før de oppdaget at den solide, urnorske Tveito-hagen nå var ut og at en ny tid hadde begynt.
Anleggsgartnere har også hevet seg på planleggingsbølgen. Ikke mange, men noen har det blitt. Fordelen for kunden er at samme firmaet både tegner og gjennomfører prosjektet. Og anleggsgartnere flest legger stein og murer opp murer og gjør alle tingene riktig. Men gjør de de riktige tingene? Jeg ser mye fint arbeid i den «grå» sektoren, selv om det er mye som ligner veldig både på forrige prosjekt og på det neste. Den «grønne» sektoren, plantene, er det verre stelt med. Her blir det brukt et lite standard-sortiment omatt og omatt. En digresjon: I offentlig sektor er det verre. To av tre trær som blir planta tilhører én klon av én art av lind.
Du kan også forme en fin hage uten å ha gått på noen skole i faget. Er du besjelet av en dyp interesse for hager og er selvlært, kan det gå bra. Best går det hvis det ikke er nødt til å gå bra, det vil si at du har noe annet å leve av. Et eksempel fra de siste åra viser hvor bra det da kan gå. En dame uten formell bakgrunn, men med teft for markedsføring og de rette kontaktene i medieverdenen gikk rett til himmels. Men det betyr ikke at du som har små økonomiske ressurser ikke kan lykkes: Mennesker som har noe å falle tilbake på gjør jo som regel nettopp det. Spøk til side; er disse selvlærte hagedesignerne noe å satse på for kundene? Ja, de beste av dem er av de dyktigste vi har i landet til å tegne hager. Men de sitter ofte fast i én, lett gjenkjennelig, stil, som de gjentar og gjentar (det er ikke alltid så ille). Altså: Utdanning kan hjelpe deg til å se helheten der amatøren bare ser en mengde detaljer, men den garanterer ingenting.
Halvparten av de som designer hager i Norge er landskapsarkitekter, men er det slik at: En landskapsarkitekt er en landskapsarkitekt er en landskapsarkitekt? Betyr det uten videre at man er ekspert på alt som har med forming og anlegg av hager å gjøre? Blant annet gjør spesialiseringen underveis i studiet at det ikke er slik. Studieretningen «design og detaljprosjektering» er «rettet mot prosjektering av parker og andre grøntanlegg». Det høres jo ikke verst ut. For studieretningen «overordnet landskapsplanlegging» heter det at «legger vekt på planlegging og utvikling av landskapet på et overordnet nivå, kommunalt og regionalt». Hm, nei. Studieretningen «Grøntanleggs- og landskapsforvaltning» er ifølge studieplanen «rettet mot forvaltning og utvikling av en felles grønstruktur på regionalt- og kommunalt nivå og for store grunneiere». Det høres interessant ut, men hageplanlegging, nei. Men rett skal være rett: Landskapsarkitekter er trolig mer fortrolig med dataverktøy enn noen av sine konkurrenter. De er bedre kjent med Plan- og bygningsloven enn de fleste og de kan snakke den samme dialekten som arkitektene benytter seg av. Blant de mindre firmaene som har spesialisert seg på hageplanlegging er det enkelte som har lang erfaring og her finner vi noen av de dyktigste fagfolkene vi har på området. Men mange har kommet til de siste åra og her er jeg mer i tvil. Det er nå mange år siden det var krav om praksisarbeid med jord under neglene for å bli landskapsarkitekt, så det er nok fare for at opplæringa må fortsette en tid også etter avlagt eksamen i somme tilfeller. Det har også blitt færre stillinger for landskapsarkitekter i det offentlige de siste åra, spesielt i kommunene. Har hageplanlegging blitt en nødløsning for enkelte?
Mange store firmaer, gjerne med både landskapsarkitekter, arkitekter og andre i arbeidsstokken, oppgir nå hageplanlegging som et av sine gjøremål, men da langt nede på menyen. For bare noen få år siden var de som regel ikke interessert, så noe har tydeligvis skjedd. Det har blitt penger å tjene, tror jeg vi slår fast. Det har oppstått et marked, og det koker og syder, både på tilbudssida og blant kundene. Hvem skal en velge til å tegne hagen slik at familien trives enda bedre på den grønne flekken sin? Jeg har ikke noe standardsvar på det, for det er mest av alt et spørsmål om god kommunikasjon mellom hageplanlegger og hageeier. Stilen til landskapsarkitekter er ofte påvirket av den minimalistiske arkitekturstilen som er på moten, mens andre faggrupper kan gå for en mer ornamentert stil. Men de beste hageplanleggerne er de som makter å gi hagene sitt personlige preg og likevel velge den stilen som passer til stedet. Ja, blir du ikke lei av folk som bare virrer rundt etter det siste som gjorde inntrykk på dem?
Tilslutt en ting som forundrer meg. Da jeg gikk gjennom alle (?) som tegner hager la jeg merke til at nesten ingen oppgir hva dette koster. Ikke spesielt kundevennlig., spør du meg. Dette i motsetning til alle andre land jeg har sett nærmere på. Til og med svenskene er nøye med å oppgi priser. Men vi nordmenn har visst en skyhet på det økonomiske området som andre folkeslag forbeholder helt andre sider av sin eksistens.
Kjempebra artikkel. Nyttig, selv om det er en stund siden den ble skrevet. Takk, takk.
Hei,
Har nok lite lyst til offentlig å trekke fram noen av kollegaene mine på bekostning av andre.
Interessant lesning. Jeg har besluttet å kontakte en hagedesigner eller hva man nå skal kalle dem for å få utarbeidet en hageplan. Jeg er da særlig interessert i å få en plan for hva jeg bør plante hvor, slik at jeg begrenser mengden feilplantning. Jeg bor i Tønsberg. Har du noe forslag til hvem man kan kontakte i dette området?
Dette høres helt ypperlig ut,
Johan
Her har du svaret på spørsmålet ditt:
Gartnere (med fordypning i hageplanlegging)som går videre med dette studiet:
Fagtekniker Park- og hagedrift
Mål: Studiet gir spesialkompetanse innen planlegging, etablering, drift og skjøtsel av hager og parkanlegg.
Søknadsfrist: 1. juni
De får kompetanse på:
Planlegging av hager og visualisering av ideer
Utarbeidelse av gode planteplaner
Vegetasjonsbehandling, plantebruk og anleggsteknikk
Forhold knyttet til plantenes vekst og utvikling
Etablering, drift og skjøtsel av nye og gamle park- og hageanlegg
Hagekunstens historie
Bevaring og skjøtsel av gamle hager og kulturlandskap
Norsk standard 3420, drift og skjøtsel
Maskiner, redskap og utstyr som egner seg for skjøtsel
Økonomi, entreprenørskap og forretningsdrift
Tilbud om grunnkurs i bruk av AutoCad
Hilsen Gro