Midt i oktober stilner det i hagen og jeg bøyer mitt hode for vinteren som nærmer seg. Det er ikke noe stress å rydde i hagen og gjøre alt klart for den kalde årstida. Nei, mye av tida går med til å nyte høstblomstene og -fargene. Siden sola nå står lavere, flytter jeg etter med sitteplassene mine. Hva er det du ser på bildet? Du kjenner sikkert Kjærlighetsurten (høstbergknapp) i forgrunnen til høyre. Går vi derfra mot klokka rundt i bildet treffer vi på Perovskia atriplicifolia ‘Blue Spire’, Blåbusk. Blåbusken levde opp til navnet for 1-2 måneder siden. Det vi ser nå i oktober er ikke mer enn et spøkelse. Over blåbusken er nå Aster amellus i blomst. En nøysom og trofast staude som blomstrer lenge, fra august og utover. Dernest følger Yucca filamentosa. På slutten av sesongen har Yucca‘en erstattet alle svidde og stygge blad som skjemmet den i våres. Vinteren 24-25 må ha vært ekstra vanskelig for Yucca. Jeg er ikke den eneste Yucca-eieren som savnet blomstring i år, har jeg skjønt. Treet bak Yucca filamentosa er en magnolia. Magnolia x wieseneri ‘Swede Made’ har bedre høstfarger i år enn noen gang før i sitt tolv år lange liv. Ikke for å klage, men blomstringen har ikke imponert til nå. Hopper vi over grusgangen mot venstre, havner vi oppi et par solide tuer av Hakonechloa macra ‘Aureola’. Gule og grønne striper har det fra vår til høst, hakonegresset. Neste er det lille treet med røde blad i bakgrunnen til venstre. Fargen er rødlig fra våren av. I oktober blir de lysende røde. Fra mai til november er Cotinus obovatus ‘Grace’ en magnet på alle som kommer inn i denne hagen. Spørsmålet om hva dette er for et klenodium følger så. Mitt svar er «American smoke tree». Jeg kan neppe kalle treet «Parykkbusk», som er noe helt annet, selv om Parykkbusken har levert halvparten av genene til ‘Grace’. I forkant av ‘Grace’ vokser en staude som både krever og fortjener å spille førstefiolin.Ei luftig tue av vakre blå kurvblomster fra begynnelsen av juni og ennå i slutten av oktober er den like fin. Aster x frikartii har helt ufortjent falt ut av sortimentet på norske hagesentre. Stauden har etter min mening bare gode egenskaper. Nøysom, frisk, landlivet og den setter ikke utløpere. Denne sorten, ‘Wunder von Stäfa’ blir bred og trenger plass. Sorten ‘Mönch’ er smalere og mer opprett, ellers lik. Aster x frikartii skal det godt gjøres å finne en eneste feil ved. Kurvblomsten på hitsiden av ‘Wunder von Stäfa’ tilhører en annen art; Aster dumosus, buskasters. Den er tettere og mer kompakt i veksten enn A. frikartii. Blomstene er sitter i tette klaser. De er blå (sorten ‘Early Blue’) og det er reint overveldende mange av dem. Blomstrer fra begynnelsen av juli til frosten blir for hard. Denne astersen har også falt i unåde i norske hager. Helt ubegripelig med tanke på den tette vokseformen og det mørkegrønne bladverket. Gjør seg like godt i bedet som i krukke.
Ja, selv om vi befinner oss i slutten av oktober kan vi glede oss over en fargerik hage. Tenk på høsten når du står i hagesenteret om et halvt år.