….den så du ikke komme, tenker jeg! Det er mange måter å forbedre «vår» hestekastanje på. Selv om hestekastanjen tidligere ble brukt i gatemiljø og på storgårder og sånt, blir den i dag sett på som et stort, dumt og kjedelig tre. Skulle vært mer småvokst (ser jo knapt blomstene der oppe, jo) og blomstret senere, for å ta det viktigste. Da var det en åpenbaring å stå overfor denne slektningen, Aesculus indica. Her på Hidcote Manor vokser eksemplaret som er «National Champion» for arten i Storbritannia. 19 m høyt og 360cm i omkrets. Overveldende blomstring den 27. juni her på Hidcote. Imponerende og helt nytt for meg. Var dette en Catalpa speciosa, var det første som gikk gjennom hodet. Men bare et øyeblikk, så var det klart at jeg stod overfor en avgjørende forbedring av trauste, gamle hestekastanje. Har Indisk hestekastanje noen interesse for Norge? Den er muligens aldri plantet her i landet, det er det første. Så hva med hardførheten. Britene har sortert hagetrærne i fire hardførhetskategorier: 1. «The fragiles», 2. «The townies», 3. «The infantry» og 4. «The Gladiators». Aesculus indica er en «gladiator». Er med andre ord så hardført at det kan vokse overalt på den derre øya. Skal vi unne oss å forsøke i Norge?
